Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
269 treff

Bokmålsordboka 128 oppslagsord

garn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt garn, beslektet med gǫrn ‘tarm’, trolig opprinnelig ‘snor av tarmer’

Betydning og bruk

  1. tråd som er spunnet av ull, bomull, lin eller kunststoff
    Eksempel
    • farge garn;
    • kjøpe strikkepinner og garn;
    • brodere med rødt garn
  2. nettformet fangstredskap, særlig til fiske
    Eksempel
    • fiske med garn;
    • sette garn;
    • ro ut for å trekke garn;
    • få torsk i garnet;
    • fisken spreller i garnet

Faste uttrykk

  • få i garnet
    få i sin makt
  • gå i garnet
    bli lurt
  • ha sine garn ute
    prøve å fange eller få i sin makt
  • sitte i garnet
    være i en fastlåst situasjon
Artikkelside

garne

verb

Betydning og bruk

binde sammen (seil) med tynn tråd
Artikkelside

greie 3

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og beslektet med re (2

Betydning og bruk

  1. få i orden;
    Eksempel
    • greie garn;
    • greie med noe
  2. være i stand til;
    klare, mestre, orke
    Eksempel
    • jeg greier det ikke;
    • jeg greier ikke mer mat;
    • greie eksamen;
    • spissen greide ikke å få ballen i mål
  3. gjøre opp;
    betale
    Eksempel
    • greie avdragene sine
  4. Eksempel
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    takle, løse
    • de må selv greie opp i konfliktene
  • greie seg
    1. være nok
      • takk, det greier seg;
      • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
    2. klare seg
      • greie seg godt;
      • de greier seg selv;
      • hun ville greid seg uten deg;
      • legen har håp om at han vil greie seg
  • greie ut
    gjøre sak eller emne forståelig;
    utrede (1)
    • greie ut en sak
  • greie ut om
    legge ut om;
    forklare
    • greie ut om kostnadene
Artikkelside

z-tvinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tvinn (1) mot høyre i garn eller tråd;
til forskjell fra s-tvinn
Artikkelside

s-tvinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tvinn (1) mot venstre i garn eller tråd;
til forskjell fra z-tvinn
Artikkelside

snope

verb

Opphav

trolig av nedertysk snoepen; av samme opprinnelse som norrønt snópa ‘vente på mat’

Betydning og bruk

  1. kjøpe og kose seg med godteri
    Eksempel
    • gå på butikken og snope;
    • det er lov å snope litt i helgen
  2. i overført betydning: unne seg noe en har lyst på (men som ikke nødvendigvis er fornuftig)
    Eksempel
    • snope litt garn på garnbutikken
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

tex

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

enhet for trådtykkelse som angir hvor mange gram 1000 meter av et garn veier
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

  1. med farge som ligner sot eller kull
    Eksempel
    • svarte sko;
    • en svart hest;
    • svarte høstnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge;
    jamfør brun (2) og hvit (2)
    Eksempel
    • en svart mann fra sørstatene;
    • den svarte befolkningen i USA
    • brukt som substantiv:
      • de svarte og hvite i Sør-Afrika
  3. mørk, øde
    Eksempel
    • midt i svarte skogen
  4. møkkete, skitten
    Eksempel
    • være svart på fingrene
  5. Eksempel
    • svart av folk
  6. Eksempel
    • sauene gnagde svart omkring seg
  7. som er uten fangst
    Eksempel
    • trekke svarte garn
  8. mislykket, dyster, mørk
    Eksempel
    • en svart dag for norsk fotball;
    • alt var svart og håpløst;
    • virkeligheten er enda svartere;
    • den svarteste fortvilelse;
    • plutselig ble alt svart for meg
    • brukt som adverb:
      • se svart på framtiden
  9. brukt om penger: som er unndratt skatt;
    som foregår uoffisielt og ulovlig;
    motsatt hvit (4)
    Eksempel
    • svarte penger;
    • landet har en stor svart økonomi;
    • en av fire har kjøpt svart arbeid
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart;
      • de kjøpte tjenesten svart
  10. brukt i ed
    Eksempel
    • for svarte svingende!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte penger
    • bli dømt for å arbeide svart;
    • en useriøs aktør som jobber svart
  • på svarte livet
    alt en orker
    • henge i på svarte livet;
    • springe på svarte livet
  • svart hav
    hav uten fisk
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
  • svart løgn
    sjofel løgn
  • svart magi
    trolldom som er ment å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning
Artikkelside

stoppesak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i flertall: nål, garn og lignende som en bruker til å stoppe (1, 3) med
Artikkelside

Nynorskordboka 141 oppslagsord

garn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt garn, samanheng med gǫrn ‘tarm’, truleg opphavleg ‘snor av tarmar’

Tyding og bruk

  1. tråd spunnen av ull, bomull, lin eller kunststoff
    Døme
    • spinne garn av karda ull;
    • kjøpe strikkepinnar og garn;
    • saum i blått og kvitt garn
  2. nettforma fangstreiskap, særleg til fiske
    Døme
    • fiske med garn;
    • setje ut garn;
    • trekkje garna;
    • få fisk på garn;
    • fisken sprellar i garnet

Faste uttrykk

  • få i garnet
    få i si makt
  • gå i garnet
    bli lurt
  • ha garna ute
    prøve å fange eller å få i si makt
  • sitje i garnet
    vere i ein fastlåst situasjon
Artikkelside

sildebruk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

båtar, garn og anna utstyr for sildefiske;
Artikkelside

garnbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • drive garnbruk
  2. alle garn som høyrer til éin fiskar eller éin båt
    Døme
    • garnbruk til sildefiske
Artikkelside

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    1. føre (noko) med seg
    2. ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    1. i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    2. samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    1. blande inn (moment til dømes)
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg
    2. auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    1. slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    2. stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
    2. hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

van 3

adjektiv

Opphav

norrønt vanr; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere van med å stå tidleg opp
  2. som har røynsle;
    Døme
    • ein van fiskar veit kvar ein bør setje garn
Artikkelside

s-tvinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tvinn (1, 1) mot venstre i garn eller tråd;
til skilnad frå z-tvinn
Artikkelside

z-tvinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tvinn (1, 1) mot høgre i garn eller tråd;
til skilnad frå s-tvinn
Artikkelside

not 1, nót

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nót; samanheng med nett (1

Tyding og bruk

stort garn (2) til å stengje fisken inne med
Døme
  • dei set nota i utkanten av sildestimen
Artikkelside

kilenot, kilenót

substantiv hokjønn

Opphav

av kile (1

Tyding og bruk

fastståande laksenot med to garnvegger i kileform og eit garn som leier inn til land
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjersla var heilt tett i nøtta;
    • eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett
Artikkelside