Nynorskordboka
børnskap
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein børnskap | børnskapen | børnskapar | børnskapane |
| inkjekjønn | eit børnskap | børnskapet | børnskap | børnskapa |
Opphav
samanheng med norrønt byrja ‘høyre til’; jamfør -skap (1Tyding og bruk
utstyr til fangst på fiskebåt, særleg garn
Døme
- båt og børnskap