Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

fjær, fjør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fjǫðr; betydning 2 av tysk Feder

Betydning og bruk

  1. hver av de grenete, lette utvekstene som dekker kroppen på en fugl
    Eksempel
    • fugleunger som får fjær;
    • være lett som en fjær
  2. elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
    Eksempel
    • fjærene i madrassen;
    • han satt spent som en fjær
  3. kant i smalsiden av en fjøl eller lignende til å felle inn i en renne i en annen fjøl;
    jamfør not (2
    Eksempel
    • gulvbord med not og fjær

Faste uttrykk

  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • en fjær som blir til fem høns
    noe lite som blir overdrevet umåtelig
  • lånte fjær
    prestasjoner, ideer eller lignende som andre står bak
Artikkelside

fjære 2, fjøre 2

verb

Opphav

norrønt fjara

Betydning og bruk

om havvann: bli lavere ved fjære (1, 1);
motsatt flø (2
Eksempel
  • det fjærer;
  • sjøen fjærer
Artikkelside

fjære 3, fjøre 3

verb

Opphav

av fjær

Betydning og bruk

være elastisk;
ha god svikt (1)
Eksempel
  • madrassen fjærer
  • brukt som adjektiv
    • gå med fjærende skritt;
    • et fjærende dansegulv
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

fjør

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjǫðr; tyding 2 av tysk Feder

Tyding og bruk

  1. kvar av dei greinete, lette utvokstrane som dekkjer kroppen på ein fugl
    Døme
    • fugleungane held på og får fjører;
    • lett som ei fjør;
    • slåst så fjørene fyk
  2. elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
    Døme
    • fjørene i madrassen;
    • ho spratt opp som ei fjør
  3. kant på smalsida av fjøl eller liknande til å felle inn i renne på anna fjøl;
    jamfør not (2
    Døme
    • golvplankane har fjør og not

Faste uttrykk

  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ei fjør som blir til fem høns
    noko lite som blir overdrive umåteleg
  • lånte fjører
    prestasjonar, idear eller liknande som andre står bak
Artikkelside

fjøre 2, fjære 2

fjøra, fjæra

verb

Opphav

norrønt fjara

Tyding og bruk

  1. om havvatn: bli lågare ved fjøre (1, 1);
    Døme
    • det fjørar;
    • sjøen fjørar
  2. bli liggjande berr eller på tørt land ved fallande sjø
    Døme
    • skjeret fjørar;
    • båten fjørar opp
  3. svinne;
    minke
    Døme
    • dagen fjøra bort;
    • livet fjøra ut
Artikkelside

fjøre 3

fjøra

verb

Opphav

av fjør

Tyding og bruk

  1. vere elastisk;
    ha god svikt (1)
    Døme
    • setet fjørar;
    • golvet fjørar godt
    • brukt som adjektiv
      • ha ei fjørande gonge;
      • fjørande joggesko
  2. kle med fjør (1)
    Døme
    • fugleungane er fjøra

Faste uttrykk

  • fjøre seg
    pynte seg;
    kvikne til, livne opp
Artikkelside

glattkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kant som er høvla glatt på bord eller list;
til skilnad frå fjør (3) og not (2
Artikkelside

påfuglfjør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fjør frå eller på ein påfugl
Artikkelside

ploghøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høvel til å lage not (2 og fjør (3) i bord (2, 2)
Artikkelside

penn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt penni; av latin penna ‘fjør’

Tyding og bruk

  1. skrivereiskap med blekk
    Døme
    • ho har alltid med seg skriveblokk og penn
  2. måte å skrive på
    Døme
    • føre ein god penn;
    • ho har klare meiningar og ein skarp penn;
    • han skildra hendinga med ein glitrande penn
  3. Døme
    • bladet har gode pennar

Faste uttrykk

  • føre i pennen
    skrive
  • med brei penn
    med få detaljar;
    lite nøyaktig;
    unyansert
    • uttale seg med brei penn
  • med påhalden penn
    • med handa på pennen medan ein annan skriv under for ein;
      forkorta m.p.p.
    • under styring frå andre
      • historieskriving med påhalden penn
Artikkelside

høns

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǿns; samanheng med høne

Tyding og bruk

  1. fjørkledd fugl (1) med kam (3) og hakelapp som blir brukt som husdyr til egg- og kjøtproduksjon;
    Gallus domesticus
    Døme
    • halde høns;
    • sleppe ut hønsa
  2. i namn på visse andre hønsefuglar

Faste uttrykk

  • ei fjør som blir til fem høns
    noko lite som blir overdrive umåteleg
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette fotrørsler
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside

not 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gammalhøgtysk nouen ‘føye saman’

Tyding og bruk

renne i smalsida på eit bord (2, 2) som fjøra på eit anna bord kan fellast inn i;
jamfør fjør (3)
Artikkelside
Side 1 av 4