Nynorskordboka
fjøre 2, fjære 2
fjøra, fjæra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å fjæraå fjære | fjærar | fjæra | har fjæra | fjær!fjæra!fjære! |
å fjøraå fjøre | fjørar | fjøra | har fjøra | fjør!fjøra!fjøre! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
fjæra + substantiv | fjæra + substantiv | den/det fjæra + substantiv | fjæra + substantiv | fjærande |
fjøra + substantiv | fjøra + substantiv | den/det fjøra + substantiv | fjøra + substantiv | fjørande |
Opphav
norrønt fjaraTyding og bruk
- om havvatn: bli lågare ved fjøre (1, 1);motsett flø (4, 1)
Døme
- det fjørar;
- sjøen fjørar
- bli liggjande berr eller på tørt land ved fallande sjø
Døme
- skjeret fjørar;
- båten fjørar opp
Døme
- dagen fjøra bort;
- livet fjøra ut