Nynorskordboka
fjøre 1, fjære 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei fjære | fjæra | fjærer | fjærene |
| ei fjøre | fjøra | fjører | fjørene |
Opphav
norrønt fjara, opphavleg ‘det at havet fjernar seg’; samanheng med fjernTyding og bruk
- periodisk fall i høgda på havvatn;fallande sjø
Døme
- flod og fjøre påverkar isen i fjordane
- lågaste vasstand når sjøen har falle;
Døme
- det er fjøre klokka to
- del av strand der sjøen flør og fell
Døme
- livet i fjøra
Faste uttrykk
- fjøre sjø
- frå fjell til fjørealle stader