Bokmålsordboka
fjær 1, fjør 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fjær | fjæren | fjær | fjærene |
| en fjør | fjøren | fjør | fjørene | |
| hunkjønn | ei/en fjær | fjæra | fjær | fjærene |
| ei/en fjør | fjøra | fjør | fjørene | |
Opphav
norrønt fjǫðrBetydning og bruk
hver av de grenete, lette utvekstene som dekker kroppen på en fugl
Eksempel
- fugleunger som får fjær;
- være lett som en fjær
Faste uttrykk
- en fjær i hattennoe en kan rose seg av;
en liten triumf - en fjær som blir til fem hønsnoe lite som blir overdrevet umåtelig
- lånte fjærprestasjoner, ideer eller lignende som andre står bak