Bokmålsordboka
fjære 2, fjøre 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å fjære | fjærer | fjæra | har fjæra | fjær! |
fjæret | har fjæret | |||
å fjøre | fjører | fjøra | har fjøra | fjør! |
fjøret | har fjøret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
fjæra + substantiv | fjæra + substantiv | den/det fjæra + substantiv | fjæra + substantiv | fjærende |
fjæret + substantiv | fjæret + substantiv | den/det fjærede + substantiv | fjærede + substantiv | |
den/det fjærete + substantiv | fjærete + substantiv | |||
fjøra + substantiv | fjøra + substantiv | den/det fjøra + substantiv | fjøra + substantiv | fjørende |
fjøret + substantiv | fjøret + substantiv | den/det fjørede + substantiv | fjørede + substantiv | |
den/det fjørete + substantiv | fjørete + substantiv |
Opphav
norrønt fjaraBetydning og bruk
om havvann: bli lavere ved fjære (1, 1);
motsatt flø (2
Eksempel
- det fjærer;
- sjøen fjærer