Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
152 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

felle 3

verb

Opphav

norrønt fella

Betydning og bruk

  1. få til å falle
    Eksempel
    • felle trær;
    • bli felt i straffefeltet
  2. drepe
    Eksempel
    • felle en elg
  3. få til å gå av;
    Eksempel
    • felle regjeringen
  4. i jus: bevise skyld
    Eksempel
    • fingeravtrykkene felte ham
  5. Eksempel
    • felle en dom
  6. la falle, miste
    Eksempel
    • felle tårer
  7. minske ved å strikke to masker sammen til én
    Eksempel
    • fell hver tiende maske;
    • begynne å felle
  8. Eksempel
    • felle sammen to trestykker;
    • felle inn en bjelke

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte et strikketøy
  • felle ut
    1. skille ut
      • oppløsningen i væsken ble felt ut
    2. dra ut
      • felle ut bladet på lommekniven
Artikkelside

felle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt fella; av fall (2

Betydning og bruk

  1. fangstredskap med innretning som faller ned og stenger dyret inne eller holder det fast
    Eksempel
    • musa ble fanget i fella
  2. innretning som kan være til hindring for eller gjøre skade på mennesker
    Eksempel
    • legge ut feller for ubudne gjester;
    • mange av tunnelene er livsfarlige feller
  3. i overført betydning: noe som det er knyttet risiko eller fare til
    Eksempel
    • unngå fellene i fondssparing

Faste uttrykk

  • gå i fella
    bli lurt
    • det er lett å gå i fella og kjøpe for dyre varer
  • legge felle for
    prøve å lure
    • politiet la en felle for mannen
  • lokke i fella
    lure
    • han lokket svindlerne i fella
Artikkelside

felle 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt félagi, opprinnelig ‘en som en har lagt sin eiendom sammen med’

Betydning og bruk

person som en har eller gjør noe sammen med
Artikkelside

styrte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. rase, strømme eller falle nedover uten styring
    Eksempel
    • elva styrtet utfor stupet;
    • skiløperne styrtet utfor en skrent;
    • passasjerfly styrtet;
    • tårnet styrtet sammen
  2. få noe eller noen til å falle sammen eller falle ned;
    støte, tømme, kaste ned
    Eksempel
    • styrte noe i avgrunnen;
    • styrte lasset i fyllinga
  3. drikke noe raskt
    Eksempel
    • styrte ned et glass vann;
    • hun styrtet en øl på åtte sekunder
  4. bevege seg i høy fart;
    Eksempel
    • styrte på dør
  5. i overført betydning: begynne å gjøre noe uten planlegging;
    Eksempel
    • styrte seg ut i dristige spekulasjoner
  6. i overført betydning: få noen ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
    Eksempel
    • styrte regjeringen;
    • svindleren styrtet dem alle i ulykken
  7. kollapse eller dø;
    Eksempel
    • kua styrtet på båsen

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om
    • styrte om på gata
Artikkelside

gråte

verb

Opphav

norrønt gráta

Betydning og bruk

felle tårer ved sinnsbevegelse (og samtidig gi fra seg klagende lyd, hikst eller hulk)
Eksempel
  • begynne å gråte;
  • barnet gråter av fortvilelse;
  • vinneren gråt av glede;
  • vi har grått mye de siste dagene;
  • gråte seg i søvn;
  • dette er ikke noe å gråte for;
  • situasjonen er til å gråte av;
  • jeg trenger en skulder å gråte på

Faste uttrykk

  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
Artikkelside

snubletråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. snor som utløser alarm eller lignende når noen kommer borti den;
    Eksempel
    • legge ut snubletråder rundt leiren;
    • utløse bomber ved hjelp av snubletråder
  2. i overført betydning: noe som lett kan hindre en i å oppnå noe;
    triks, knep
    Eksempel
    • her har opposisjonen bevisst lagt ut snubletråder for regjeringen
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    1. gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    2. slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

storfelt

adjektiv

Opphav

av felle (3

Betydning og bruk

mektig, imponerende
Eksempel
  • et storfelt landskap
Artikkelside

domfelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

domfellelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å felle dom (1, 1)
Artikkelside

fjær 2, fjør 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Feder

Betydning og bruk

  1. elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
    Eksempel
    • fjærene i madrassen;
    • han satt spent som en fjær;
    • bilen kommer med nye støtdempere og fjærer
  2. kant i smalsiden av en fjøl eller lignende til å felle inn i en renne i en annen fjøl;
    jamfør not (2
    Eksempel
    • gulvbord med not og fjær
Artikkelside

Nynorskordboka 81 oppslagsord

felle 3

fella

verb

Opphav

norrønt fella

Tyding og bruk

  1. få til å falle;
    leggje ned
    Døme
    • felle tømmer;
    • spelaren vart felt i skåringsposisjon
  2. drepe
    Døme
    • felle ein elg
  3. få til å gje seg;
    Døme
    • felle regjeringa
  4. i jus: prove eller gjere skuldig
    Døme
    • fingeravtrykka felte han
  5. Døme
    • felle ein dom
  6. Døme
    • felle tårer
  7. minske (masketalet i) strikketøy, til dømes med å strikke to og to masker saman
    Døme
    • felle fire masker på kvar pinne;
    • byrje å felle til halsopninga
  8. Døme
    • felle saman to trestykke;
    • felle inn eit beslag

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte eit strikketøy
  • felle ut
    skilje ut
    • i drikkevatnet kan det fellast ut sølvklorid
Artikkelside

felle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fella; av fall

Tyding og bruk

  1. fangstreiskap med innretning som fell ned og stengjer dyret inne eller held det fast
    Døme
    • fange rev i felle
  2. innretning som kan vere til hindring for eller gjere skade på menneske
    Døme
    • for å sikre seg mot innbrot legg han feller omkring i huset;
    • byen vart terrorisert med livsfarlege feller
  3. i overført tyding: noko som det er knytt risiko eller fare til
    Døme
    • mange økonomiske feller ligg på lur

Faste uttrykk

  • gå i fella
    bli narra
    • ein kan lett gå i fella og tru på denne svadaen
  • leggje felle for
    prøve å lure
    • det vart lagt ei felle for å fange tjuven
  • lokke i fella
    lure
    • ho vart lokka i fella hans
Artikkelside

felle 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt félagi, opphavleg ‘ein som ein har lagt eigedomen sin saman med’

Tyding og bruk

person som ein har eller gjer noko saman med
Artikkelside

æse 2

æsa

verb

Opphav

av norrønt æs ‘saumhol, snørehol i kanten av noko’

Tyding og bruk

lage (avlangt, firkanta) hol til å felle noko inn i;
felle inn, felle (i hop)
Døme
  • vil du æse eller vil du bore?
  • æse hol for stolpane;
  • æse i hop ein slede
Artikkelside

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase eller strøyme nedover utan styring
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • elva styrta utfor stupet;
    • tårnet styrta saman
  2. få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover;
    tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga;
    • styrte noko i avgrunnen
  3. drikke noko raskt
    Døme
    • styrte ned eit glas vatn;
    • han styrta ein øl
  4. flytte seg i høg fart;
    Døme
    • han styrtar på dør
  5. i overført tyding: begynne å gjere noko utan planlegging;
    Døme
    • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  6. i overført tyding: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
    Døme
    • styrte regjeringa;
    • svindlaren styrta dei alle i ulykka
  7. kollapse eller døy;
    Døme
    • kua styrta på båsen;
    • han gjekk til han styrta

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om
    • styrte om på gata
Artikkelside

gråte

gråta

verb

Opphav

norrønt gráta

Tyding og bruk

felle tårer ved sinnsrørsle (og samstundes gje frå seg klagande lyd, hikst eller hulk)
Døme
  • han slo seg og byrja å gråte;
  • dei græt over tapet av dottera;
  • vinnaren gret av glede;
  • ha behov for å gråte;
  • mange har gråte mykje etter den tragiske ulykka;
  • gråte seg i søvn;
  • dette er ingenting å gråte for

Faste uttrykk

  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
Artikkelside

snubletråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. snor som løyser ut ein alarm eller liknande når nokon kjem borti henne;
    Døme
    • leilegheita var full av snubletrådar og feller;
    • utløyse ei bombe med hjelp av ein snubletråd
  2. i overført tyding: noko som fort kan hindre ein i å oppnå noko;
    knep, triks
    Døme
    • dette budsjettforslaget inneheld mange snubletrådar
Artikkelside

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. som valdar bry;
    Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    1. gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    2. slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang
Artikkelside

lafte

lafta

verb

Tyding og bruk

  1. felle saman liggjande tømmerstokkar i hjørna på eit byggverk
  2. setje opp eit bygg ved å lafte (1)
    Døme
    • husa var lafta av rundtømmer
    • brukt som adjektiv
      • ei lafta hytte
Artikkelside

storfelt

adjektiv

Opphav

av felle (3

Tyding og bruk

  1. som gjev eit ageleg inntrykk;
    drusteleg, flott, mektig;
    imponerande
    Døme
    • eit storfelt utsyn
  2. som slår stort på;
    djerv, vågal
Artikkelside