Nynorskordboka
domfelle
domfella
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å domfellaå domfelle | domfeller | domfelte | har domfelt | domfell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| domfelt + substantiv | domfelt + substantiv | den/det domfelte + substantiv | domfelte + substantiv | domfellande |
Opphav
av dom (1 og felle (3Tyding og bruk
seie dom (1, 1) over;
døme skyldig
Døme
- domfelle i saker om ærekrenkingar
- brukt som substantiv
- domfelte bad om områdingstid