Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
7675 treff
Bokmålsordboka
3999
oppslagsord
den
1
I
pronomen
Opphav
av
den
(
2
II)
Betydning og bruk
jamfør
han
,
hun
(
2
II)
,
det
(
1
I)
,
de
(
1
I)
;
3.
person
entall
femininum
og
maskulinum
Eksempel
den
som lever, får se
;
moralen og
dens
voktere
;
finn fram oppskriften og les
den
nøye
Artikkelside
den
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þann, þenn
,
akkusativ
av
sá
‘den’
Betydning og bruk
jamfør
det
(
2
II)
,
denne
,
de
(
2
II)
;
3.
person
entall
femininum
og
maskulinum
, trykksterkt
Eksempel
den
jenta liker jeg
;
er det
den
bilen?
foran relativsetning:
kvinner blir ofte referert til som datter eller kona til
den
og
den
;
hun er ikke
den
som gir opp
Faste uttrykk
den og den
brukt om noen eller noe som ikke er nærmere presisert
før ble kvinner ofte referert til som datter eller kona til den og den
;
de tror at alt blir bra bare de får den og den ferieturen
Artikkelside
den
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
den
(
2
II)
Betydning og bruk
jamfør
det
(
3
III)
,
de
(
3
III)
;
i
entall
femininum
og
maskulinum
Eksempel
Olav
den
hellige
;
den
17. mai
;
den
nyfødte
;
den
nye skjorta
;
den
første gangen
uten
adjektiv
:
Eksempel
den
Herre Jesus
–
etter
tysk
;
i morgen
den
dag
Artikkelside
kanarigul
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
gul som en kanarifugl
Eksempel
den kanarigule bilen
Artikkelside
identitetsløs
,
identitetslaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uten
identitet
(2)
Eksempel
jeg synes den nye plata deres er identitetsløs
som mangler bevis på egen
identitet
(3)
Eksempel
identitetsløse asylsøkere
Artikkelside
spise opp
Betydning og bruk
Se:
spise
spise alt (på tallerkenen, bordet
eller lignende
)
;
fortære fullstendig
Eksempel
hun spiste opp all maten
redusere gradvis
;
bruke opp, ta
Eksempel
etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang
;
økte priser
spiser
opp hele lønnsøkningen
gjøre sterkt inntrykk
;
ødelegge
;
plage
(
2
II)
,
ergre
Eksempel
den dårlige samvittigheten spiser meg opp
;
sorgen spiste henne opp
Artikkelside
spise
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spiza
‘forsyne med mat’
Betydning og bruk
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
ete
(1)
,
sette til livs
,
fortære
(1)
Eksempel
spise
et stykke brød
;
de spiser frokost
;
vi spiste middag klokka fem
kunne eller ville ha noe som mat
;
tåle
(3)
,
like
(
4
IV)
Eksempel
hun spiser ikke kjøtt
;
han spiser bare glutenfri mat
i overført betydning
: bruke opp
;
ta
Eksempel
sykkelfeltet spiser litt av fortauet
;
formuesskatten spiser verdiene i selskapet
;
tv-titting spiser mye tid
Faste uttrykk
spise av kunnskapstreet
lære
elevene spiste av kunnskapstreet
spise av lasset
ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
spise for to
være gravid
spise hatten sin
brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
spise i seg
akseptere uten å
ta til motmæle
;
ete i seg
de måtte spise i seg nederlaget
spise i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt
;
ete i seg ordene sine
spise kirsebær med de store
innlate seg med sine overmenn
spise noen ut av huset
spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning
;
ete noen ut av huset
spise om seg
spre seg
;
vokse i omfang
;
utvide seg
;
ete om seg
industrien spiser om seg i byen
;
propagandaen har spist om seg
spise opp
spise alt (på tallerkenen, bordet
eller lignende
)
;
fortære fullstendig
hun spiste opp all maten
redusere gradvis
;
bruke opp, ta
etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang
;
økte priser
spiser
opp hele lønnsøkningen
gjøre sterkt inntrykk
;
ødelegge
;
plage
(
2
II)
,
ergre
den dårlige samvittigheten spiser meg opp
;
sorgen spiste henne opp
spise seg
trenge seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
;
ete seg
bilmodellen har spist seg inn i markedet
;
bortelaget spiser seg inn i kampen
;
flammene har begynt å spise seg oppover veggen
;
frosten spiste seg nedover i jorda
spise seg innpå
ta igjen et forsprang eller en ledelse
laget spiste seg innpå rett før pausen
ta over areal
veianlegget spiser seg innpå boligområdet
spise seg opp
legge på seg
;
ete seg opp
han måtte spise seg opp før konkurransen
spise som en fugl
spise lite
;
være
småspist
spise som en gris
spise på en grådig måte
;
spise uten
bordskikk
spise som en hest
spise mye
spise ute
spise på restaurant
eller lignende
det har blitt dyrere å spise ute
være til å spise opp
være svært tiltalende eller tiltrekkende
;
være til å ete opp
barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside
frosthard
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
hard av frost
;
utsatt for sterk kulde
Eksempel
han brukte flere timer på å grave et hull i den frostharde bakken
Artikkelside
elektromotorisk
adjektiv
Vis bøyning
Faste uttrykk
elektromotorisk spenning
spenning som fins mellom tilkoblingsklemmene på en elektrisk strømkjelde når den ikke leverer strøm
Artikkelside
avslått
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er skrudd av
Eksempel
en avslått mobil
som er slått av
;
som er brutt ved slag
Eksempel
en avslått stav
som ikke er godtatt
Eksempel
klage på den avslåtte søknaden
Artikkelside
Nynorskordboka
3676
oppslagsord
den
1
I
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þann, þenn
,
akkusativ
av
sá
‘den’
Tyding og bruk
særleg
om noko fjernare (jf
denne
)
;
3.
person
eintal
femininum og
m
;
jamfør
det
(
2
II)
og og
dei
(
2
II)
Døme
den her mannen
el.
den mannen her
–
denne mannen
;
dei fann ei sag, og den skal eg seie kom til nytte
;
den saka er klar
;
den gongen, tida (da ...)
;
den slags
;
den var god (den)!
ser du den dama der (borte)?
den tid den sorg
;
for den del
;
i den grad
–
el.
mon
(
som
)
føre relativsetning:
den som kjem først (...)
ei(n) slik ei(n)
han er ikkje den som gjev seg
forsterkande
:
dei har kjøpt seg den bilen
–
dvs ein flott bil
allment:
eg bryr meg ikkje om kva den og den seier
Artikkelside
den
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
den
Tyding og bruk
i hokjønn og hankjønn eintal:
Døme
Nils Berg den yngre
(fork.
d.y.), den eldre
(fork.
d.e.)
–
junior, senior
;
Olav den heilage
;
den 17. mai
;
den nyfødde
;
den største (av dei)
;
den gamle vogna, bilen
Faste uttrykk
den dag i dag
i samb
som
adverb
,
framleis
vonde minne plagar han den dag i dag
Artikkelside
dryg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
drjúgr
Tyding og bruk
som varer lenge eller når langt
;
haldbar
(1)
Døme
dryg mat som mettar mange
;
vere dryg i bruk
som er
slitsam
eller
strevsam
(1)
;
langvarig
,
keisam
;
jamfør
langdryg
Døme
ei dryg reise
;
den siste bakken var den drygaste
;
dei brukte mange dryge timar i møtelokalet
stor
(1)
Døme
vere dryg over baken
;
han var dryg over aksla
;
ein dryg slurk
litt meir enn
;
god
Døme
drygt fem kilo
;
skumme gjennom dryge hundre sider med tekst
;
ein dryg time
;
det var vel ein dryg månad sidan
som bryt
konvensjonar
;
grov
(
3
III
, 5)
,
upassande
Døme
dryge skuldingar
;
ei dryg historie
;
i drygaste laget
;
prisen er for dryg
Artikkelside
miskunnsam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
miskunnsamr
Tyding og bruk
som viser
miskunn
;
nådig
(1)
,
hjelpsam
,
godhjarta
,
omsynsfull
Døme
den miskunnsame samaritanen
Artikkelside
total
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
totus
‘heil’
Tyding og bruk
som ikkje manglar noko
;
fullstendig
(1)
;
heil
(
1
I
, 3)
,
uttømmande
,
komplett
(1)
Døme
ein total mangel på kontroll
;
her herskar det totale kaoset
;
sjekk den totale summen på kassalappen
Faste uttrykk
total impuls
i raketteknikk: skyvekrafta til ein rakettmotor multiplisert med operasjonstida
total krig
krig der all økonomisk og samfunnsmessig verksemd er underordna krigføringa
totalt sett
sett under eitt
Artikkelside
approksimasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
aproksimasjoˊn
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
approximare
‘nærme seg’
Tyding og bruk
i vitskap, særleg
matematikk
:
tilnærming
(4)
Døme
formelen gjev berre ein approksimasjon av den fysiske realiteten
Artikkelside
tolmodsarbeid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(langdrygt) arbeid som krev at den som gjer det, er tolmodig
Døme
tidkrevjande tolmodsarbeid
Artikkelside
tonad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
to
(
2
II)
Tyding og bruk
garn, tråd
eller
tilverka tøy (særleg av lin
eller
hamp)
i
overført tyding
:
sinnelag
,
evne
(
1
I)
,
to
(
2
II
, 2)
Døme
det er god tonad i den gampen
Artikkelside
tolvårig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som varer
eller
har vart i
tolv
år
Døme
ein tolvårig venskap
som er tolv år gammal
;
tolvårs
(2)
Døme
ein tolvårig gut
;
den 12-årige jenta
Artikkelside
tolvtonemusikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
atonal musikk som byggjer på dei tolv tonane i den
kromatiske
skalaen
Artikkelside
1
2
3
…
400
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
400
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100