Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

blek, bleik

adjektiv

Opphav

av dansk bleg; norrønt bleikr

Betydning og bruk

  1. med svak farge;
    Eksempel
    • bleke stjerner;
    • det bleke lyset fra lampa
    • brukt som adverb:
      • blekt rosa
  2. om ansiktsfarge: hvit, blodløs
    Eksempel
    • blek, men fattet;
    • være blek som et laken
  3. Eksempel
    • kom igjen og ikke vær blek!
  4. svak, slapp, dårlig
    Eksempel
    • laget leverte en blek innsats
  5. vag, utydelig
    Eksempel
    • ha et blekt minne om noe

Faste uttrykk

  • blek om nebbet
    om ansiktsuttrykk: blek og rådvill

bleke, bleike 2

verb

Opphav

av blek

Betydning og bruk

gjøre hvitere, lysere
Eksempel
  • bleke tøy;
  • bleke håret

kvisete, kveiset, kveisete, kviset

adjektiv

Betydning og bruk

full av kviser
Eksempel
  • en kvisete tenåring;
  • hun er kvisete og bleik

bleike 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bleik(j)a ‘hvit farge’

Betydning og bruk

  1. småvokst laks som lever i ferskvann

Nynorskordboka 51 oppslagsord

bleik

adjektiv

Opphav

norrønt bleikr

Tyding og bruk

  1. med svak farge;
    Døme
    • det bleike lyset frå ei lyspære
    • brukt som adverb
      • bleikt rosa
  2. om andletsfarge: kvit, blodlaus
    Døme
    • bleik som eit lik
  3. uvillig til å vere med;
    Døme
    • kom igjen og ikkje ver bleik!
  4. svak, kraftlaus
    Døme
    • ein bleik innsats
  5. vag, utydeleg
    Døme
    • ha eit bleikt minne om noko

Faste uttrykk

  • bleik om nebbet
    om andletsutrykk: redd og rådvill

bleikje 2, bleike

bleikja, bleika

verb

Opphav

norrønt bleikja

Tyding og bruk

gjere bleik (1), lys eller fargelaus
Døme
  • bleikje vasken i sola;
  • bleikje håret

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden;
    • isen er tynnare lenger ute
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • eg bad om å få den tynnaste målinga dei hadde
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is

avkrefte

avkrefta

verb

Opphav

frå bokmål; jamfør kraft (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjukdomen avkrefta henne
    • brukt som adjektiv
      • ein bleik og avkrefta mann
  2. Døme
    • avkrefte ein påstand;
    • legen avkrefta mistanken om alvorleg sjukdom

vårslapp

adjektiv

Tyding og bruk

trøytt og matt om våren
Døme
  • bleik og vårslapp

fådd 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av (3

Tyding og bruk

  1. bleikt;
    falma, vissen
    Døme
    • fådd tøy, gras
  2. sjukleg å sjå til;

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag;
    • bli heilt kvit i håret
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge;
    Døme
    • kvite menn frå Europa;
    • det kvite mindretalet i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. om pengar: tent på lovleg måte;
    til skilnad frå svart (2, 9)
    Døme
    • kvitt arbeid;
    • svarte og kvite pengar
    • brukt som adverb:
      • betale kvitt;
      • forbrukarane kjøper stadig fleire tenester kvitt
  5. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med eit overraskande trekk;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om

lik 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík ‘skapnad, lekam, lik’

Tyding og bruk

død kropp, dødt menneske
Døme
  • stelle liket;
  • vere bleik som eit lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikkje sky noko
  • liggje lik
    liggje på ei seng fram til gravferda; vere død
  • over mitt lik
    ikkje tale om, aldri
  • pynte/sminke liket
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke grisen
    • fylkeskommunen vel å pynte liket for å spare pengar;
    • meklaren sytte for å sminke liket før salet
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande

tander

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin tener ‘sart, sped’

Tyding og bruk

som toler lite;
Døme
  • bleik og tander;
  • ha tander hud

ufrisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om mat og drikke: som har tapt seg i smak, lukt, farge eller konsistens;
    Døme
    • ufrisk mjølk;
    • ufrisk smak
  2. om luft, lukt eller liknande: ikkje rein og forfriskande;
    tung, kvalm
    Døme
    • ufrisk pust;
    • ufrisk luft
  3. om (hud)farge: utan friskleik;
    bleik, gusten
  4. Døme
    • vere ufrisk i magen
  5. i overført tyding: skadeleg, nedbrytande
    Døme
    • ufriske stader