Nynorskordboka
dementere
dementera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dementeraå dementere | dementerer | dementerte | har dementert | dementer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
dementert + substantiv | dementert + substantiv | den/det dementerte + substantiv | dementerte + substantiv | dementerande |
Uttale
dementeˊre; demangteˊreOpphav
av fransk de- og mentir ‘lyge’; jamfør de-Tyding og bruk
Døme
- dementere eit rykte;
- dei har dementert påstanden