Bokmålsordboka
bleike 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en bleike | bleiken | bleiker | bleikene |
hunkjønn | ei/en bleike | bleika |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en bleike | bleiken | bleiker | bleikene |
hunkjønn | ei/en bleike | bleika |