Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

beherske

verb

Uttale

behærˊske

Opphav

av tysk beherrschen ‘herske, rå over’

Betydning og bruk

  1. ha kraft eller evne til å klare;
    Eksempel
    • beherske situasjonen;
    • beherske noe til fullkommenhet;
    • hun behersker engelsk, tysk og norsk;
    • sjåfører som ikke behersker norsk vinterføre
  2. ha kontroll (2) over;
    styre, rå over
    Eksempel
    • fienden behersket store landområder;
    • beherske markedet

Faste uttrykk

  • beherske seg
    kontrollere sine følelser, sin trang eller lignende;
    legge bånd på seg;
    styre seg
    • hun fikk lyst til å rope, men behersket seg

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. bestemme retningen til noe eller noen;
    Eksempel
    • han styrte bilen utenom hullene i veien;
    • de styrer skipet;
    • styre sine skritt
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført betydning: lede en utvikling i en viss retning
    Eksempel
    • styre unna vanskelighetene;
    • de styrte samfunnsutviklingen
  3. stå i spissen for;
    Eksempel
    • styre land og rike;
    • styre firmaet med fast hånd;
    • styre huset for noen
  4. ha under kontroll;
    stagge, beherske
    Eksempel
    • nå får du prøve å styre deg!
    • styre sinnet sitt
  5. holde en viss retning;
    Eksempel
    • båten styrer utover
  6. holde leven;
    Eksempel
    • styre og ståke
  7. i grammatikk: kreve en viss form av et tilknyttet ord;
    følges av
    Eksempel
    • preposisjoner styrer kasus i enkelte språk

Faste uttrykk

  • kunne styre sin begeistring
    like i svært liten grad;
    mislike
    • jeg kan styre min begeistring for forslaget;
    • noen elsket bandet, andre kunne styre sin begeistring
  • styre med
    stelle eller ordne med
  • styre på
    jobbe intenst
    • hun har styrt på i hele dag

styr 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk stur ‘ror’ eller av styre (2

Betydning og bruk

  1. kontroll, styring;
    orden
    Eksempel
    • ha styr på budsjettet
  2. arbeid med å holde i orden;
    Eksempel
    • stå for styr og stell i huset

Faste uttrykk

  • gå over styr
    komme ut av kontroll
    • økonomien gikk over styr;
    • ekteskapet holdt på å gå over styr
  • holde styr på
    holde orden på;
    mestre, beherske
    • holde styr på økonomien;
    • han holdt styr på alle elevene
  • på styr
    fra forstanden;
    tullete, forstyrret
    • er du helt på styr?
    • hun ble helt på styr da hun fikk brevet
  • sette over styr
    bruke ukontrollert mye;
    sløse, ødsle bort
    • sette økonomien over styr

holde styr på

Betydning og bruk

holde orden på;
mestre, beherske;
Se: styr
Eksempel
  • holde styr på økonomien;
  • han holdt styr på alle elevene

øvelse 1

substantiv hankjønn

øving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester
  2. det å beherske en kunst, et fag eller en ferdighet (fordi en har øvd opp evnen og holdt den ved like);
    Eksempel
    • ha øvelse i å kjøre på glatte veier;
    • ha øvelse i matlaging
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i en sammenhengende rekke) utført for å oppnå større dyktighet
    Eksempel
    • ha skriftlige øvelser på skolen;
    • orkesteret har øvelse hver mandag
  4. organisert virksomhet der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om en større operasjon
    Eksempel
    • brannvesenet deltok i øvelsen

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen;
    • bli herre over teknologien

behersket, beherska

adjektiv

Uttale

behærˊsket

Opphav

av beherske

Betydning og bruk

  1. som viser eller er preget av kontrollert ro
    Eksempel
    • være rolig og behersket;
    • behersket språkbruk;
    • en behersket stemning
  2. preget av måtehold, forsiktighet eller lignende;
    Eksempel
    • han uttalte seg med behersket optimisme;
    • nyheten ble mottatt med behersket glede

tospråklighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å beherske to språk flytende;
det å være tospråklig (1);

situasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; jamfør situert

Betydning og bruk

tilstand som på et tidspunkt er framherskende;
stilling, tilstand, omstendighet
Eksempel
  • være i en vanskelig situasjon;
  • det oppstod mange komiske situasjoner;
  • den politiske situasjonen er ugrei for tiden;
  • beherske situasjonen;
  • være inne i situasjonen

Faste uttrykk

  • på høyde med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • politiet er på høyde med situasjonen;
    • hun følte seg ikke på høyde med situasjonen

holde seg i skinnet

Betydning og bruk

kontrollere følelsene sine;
beherske seg;
Se: skinn

Nynorskordboka 9 oppslagsord

beherske

beherska

verb

Uttale

behærˊske

Opphav

gjennom bokmål; av tysk beherrschen ‘herske, rå over’

Tyding og bruk

  1. ha kraft eller evne til å klare;
    Døme
    • beherske situasjonen;
    • ho beherskar engelsk, tysk og norsk;
    • sjåførar som ikkje beherskar norsk vinterføre
  2. ha kontroll (2) over;
    styre, rå over
    Døme
    • fienden beherska store landområde;
    • beherske marknaden

Faste uttrykk

  • beherske seg
    kontrollere kjensler, trong eller liknande;
    leggje band på seg;
    styre seg
    • han måtte beherske seg for ikkje å løpe vekk

halde seg i skinnet

Tyding og bruk

kontrollere kjenslene sine;
styre seg, beherske seg;
Sjå: skinn

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt

matte 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. fletta eller vove golvteppe
  2. madrassliknande underlag for turn, bryting og liknande

Faste uttrykk

  • halde seg på matta
    te seg rimeleg og sømeleg;
    beherske seg

hegne

hegna

verb

Opphav

norrønt hegna ‘gjerde inn, verne’

Tyding og bruk

  1. gjerde inn
    Døme
    • hegne inn ein teig
  2. Døme
    • dei hegna om skogen;
    • hegne om trua

Faste uttrykk

  • hegne seg
    styre seg;
    beherske seg
    • ho kunne hegne seg for overflødig luksus

halde seg på matta

Tyding og bruk

te seg rimeleg og sømeleg;
beherske seg;
Sjå: matte

beherske seg

Tyding og bruk

kontrollere kjensler, trong eller liknande;
leggje band på seg;
styre seg;
Sjå: beherske
Døme
  • han måtte beherske seg for ikkje å løpe vekk

hegne seg

Tyding og bruk

styre seg;
beherske seg;
Sjå: hegne
Døme
  • ho kunne hegne seg for overflødig luksus

beherska

adjektiv

Uttale

behærˊska

Opphav

av beherske

Tyding og bruk

  1. som syner eller er prega av kontrollert ro
    Døme
    • vere roleg og beherska;
    • ein beherska veremåte
  2. prega av måtehald, varsemd eller liknande;
    Døme
    • vere beherska optimist