Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

stå 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av stå (

Faste uttrykk

gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
store stå
tribune med ståplass
vi reiser oss på store stå for laget vårt

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
være et sted i en slik stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- katten stod på trappa og ventet;
- stå og fundere på noe;
- hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
- barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
- jeg står bare og venter
hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
Eksempel
- jeg liker å stå på ski;
- stå på surfebrett
reise seg;
stige oppover fra en lavere posisjon
Eksempel
- stå opp av senga;
- når sola har stått opp, skal jeg gå;
- hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
befinne seg på et visst sted
Eksempel
- bøkene står i hylla;
- bilen står inntil videre i Bodø;
- maten skal stå på bordet klokka tolv;
- trærne stod tett i tett;
- pengene har lenge stått i banken;
- storeviseren på klokka stod på åtte
være rettet oppover eller ut i været;
peke, stikke
Eksempel
- flammene stod rett opp;
- håret står til alle kanter
i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
Eksempel
- stå overfor et vanskelig dilemma;
- jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
- de står foran en stor reise
være i en viss tilstand
Eksempel
- huset står tomt;
- nå står hagen i blomst;
- middagen stod allerede ferdig;
- hjertet stod stille;
- båten stod i lys lue;
- spørsmålet står åpent;
- dette temaet står sentralt i bøkene hennes
være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
Eksempel
- hun står og jobber med kunstverket;
- min sønn står i butikken hver lørdag;
- jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
- foreldrene stod vakt på diskoteket;
- ha stått sin læretid
være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
Eksempel
- partene stod temmelig likt;
- opplysningene står i strid med hverandre;
- toppsjefene står høyt over meg i stilling;
- jeg står på din side i denne saken;
- de har alltid stått til tjeneste for huseieren
være i egenskap av eller i rolle som
Eksempel
- stå brud;
- stå konfirmant;
- hun stod vakt til midnatt;
- han stod modell for studentene
ikke bevege seg;
stanse
Eksempel
- stå stille!
- bli stående og vente;
- trikkene stod;
- bilen stod helt fast i snøen;
- døra stod ikke et øyeblikk;
- togene stod hele morgenen;
- munnen står ikke på henne
være på samme sted eller i samme tilstand;
bli værende
Eksempel
- huset har stått i flere hundre år;
- banke ned en stolpe så den står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
i overført betydning: være uendret
Eksempel
- tilbudet står fremdeles;
- avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
- brukt som adjektiv:
  dere har alltid stående invitasjon hos oss;
  dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
holde stand mot;
klare (3
Eksempel
- jeg står det ikke ut;
- læreren hadde lite å stå imot med;
- han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
bestå (1);
motsatt stryke (8)
Eksempel
- elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
være skrevet
Eksempel
- adressen står utenpå;
- navnet står langt nede på lista;
- det stod noe om det i avisen;
- hva står det i brevet?
være i ens tanker
Eksempel
- det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
- stå klart for en;
- barneårene står for meg som en lykkelig tid
sette kurs mot;
stevne (2, 1)
Eksempel
- båten stod ut fjorden
drive eller strømme i en viss retning
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- støvføyka stod;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen
i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
Eksempel
- substantivet står i flertall

Faste uttrykk

la det stå til
la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå bak
1. ha æren eller ansvar for;
  være skyldig i
  stå bak en idé;
  firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
  to personer står bak innbruddet
2. stille seg bak;
  være for;
  støtte
  et flertall på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå fast
1. gjelde uten endring
  avtalen står fast
2. ikke komme seg videre
  køen står fast på fjellet;
  jeg står fast i skrivingen
stå for
1. ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
regimet stod for fall;
rekordane står for fall;
forslaget står for fall
stå for tur
være neste i en rekkefølge
en ny bok står snart for tur;
neste oppgave stod for tur rett etterpå
stå fram som
1. presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
2. gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå fritt til
være fri til;
ha fri mulighet til
elevene står fritt til å velge sin egen representant
stå helt alene
være uten støtte
stå i fare for
risikere
ferien står i fare for å bli avlyst;
passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
stå i gjeld til
1. skylde noen penger
  de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
  skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
  hun stod i gjeld til sine forfedre
stå i med
ha et sekuselt forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå i noe
1. holde på med noe;
  ha mye å gjøre
  jeg står midt i forberedelsene nå
2. håndtere en utfordrende sak;
  holde noe ut
  dette er mye å stå i for én person alene;
  jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
stå i stampe
ikke gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
reformprosessene har stått i stampe i flere år
stå igjen
være igjen;
være etterlatt
det stod igjen ganske mye på flaska;
barnet stod igjen alene i stua
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
være helt avhengig av
alt står og faller med at vi får penger;
avtalen står og faller med oposisjonens støtte
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
stå på
1. hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket stod ikke lenge på før politiet kom
2. henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå til
1. være i en bestemt tilstand eller skikk
  hvordan står det til med deg?
  alt står bra til hjemme;
  det har stått dårlig til med firmaets økonomi
2. være riktig eller egnet til (noe);
  passe (5, 1)
  skoene stod perfekt til kjolen;
  resultatene står til innsatsen
stå til å
være mulig å
den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
valget står ikke lenger til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stå ved lag
holde seg uendret;
vare ved;
gjelde
tilbudet står ved lag

Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

leppene og åpningen mellom dem;
munnhule, gap (2, 1), kjeft (1)
Eksempel
- ha liten munn;
- sove med åpen munn;
- snakke med mat i munnen;
- få et stramt drag om munnen
munn (1) som taleorgan
Eksempel
- hold munn!
- være grov i munnen;
- passe munnen sin;
- alle snakket i munnen på hverandre;
- det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
- munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
- ha mange munner å mette
munnfull
åpning, munning;
jamfør mormunn

Faste uttrykk

bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum;
ikke få fram et ord
munnen står ikke
snakker hele tiden
munnen stod ikke på barnet hele kvelden
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe

Artikkelside

havarilomme

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utvidelse av veibanen der et kjøretøy kan stoppe uten å være til hinder for trafikken

Eksempel

de to bilene som krasjet, står i havarilomma

Artikkelside

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
Eksempel
- møte motgåande trafikk
- brukt som adjektiv:
  møtende trafikk
komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
treffe, støte på
Eksempel
- møte venner;
- møte i retten;
- onkel møter dere på stasjonen;
- jeg møtte henne utenfor butikken;
- hun har aldri møtt noen av dem
bli stilt overfor;
oppleve, erfare
Eksempel
- møte motgang;
- møte nye utfordringer;
- bli møtt med skepsis
gjøre motstand mot;
sette seg imot;
hindre, stoppe
Eksempel
- møte krisen med økonomiske tiltak
kjempe eller spille mot
Eksempel
- Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

møte blikket
se noen i øynene
møte fram
komme, troppe opp
møte fram presis
møte opp
komme til avtalt tid og sted
møte seg selv i døra
si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
møte veggen
gå tom for krefter;
bli utbrent (2)
vel møtt!
brukt som velkomsthilsen
vel møtt til oss!

Artikkelside

gå

verb

Opphav

norrønt ganga, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv gå og presens går

Betydning og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
- gå en tur;
- de gikk seg en tur rundt vannet;
- han går noen ærend i byen;
- lære seg å gå;
- postmannen kom gående nedover vegen;
- gå til fots;
- vi har gått en del på ski i påsken;
- barna gikk arm i arm nedover vegen;
- skal vi ta trikken eller gå?
- sykler du hit eller går du?
- vi måtte gå en omvei;
- gå på hendene;
- gå vekk!
- gå utenom trafikken;
- katta går rundt på egenhånd
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
- gå og vente;
- gå og drive;
- gå og tulle;
- gå i lære;
- gå på loffen;
- gå på jakt;
- gå på frieri;
- gå dårlig kledd;
- gå i fjerde klasse;
- gå i barndommen;
- gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
- han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet eller målet
Eksempel
- la oss gå!
- gå på byen;
- gå ut på byen;
- gå til ro;
- gå til sengs;
- gå til sjøs;
- gå i teateret;
- gå på kino;
- gå i selskap;
- gå i krigen;
- gå i graven;
- gå og bade;
- gå til side;
- gå sin vei;
- gå i land;
- gå om bord
med ting, sak, forhold som subjekt, og med grunnbetydning flytte seg eller bli flyttet;
røre seg, fare;
utvikle seg, endres
Eksempel
- hjulet går rundt;
- gå som smurt;
- det gikk så det sprutet;
- det går fisk i elva;
- gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare;
sette seg i bevegelse
Eksempel
- toget går om fem minutter;
- gå i gang med;
- sjøen går høy;
- kjeften går;
- praten går;
- gå i hi;
- gå i skyttergravene;
- gå prestisje i;
- gå politikk i;
- gå mote i;
- vogna går på skinner;
- gå leia;
- båten går på England;
- skipet gikk på en mine;
- det gikk kaldt nedover ryggen på meg;
- avisen går i trykken;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- vasen gikk i gulvet;
- det gikk et ras;
- gå av mote;
- gå løs på noen;
- gå til angrep på
bli borte;
forsvinne
Eksempel
- lyset gikk
bli ødelagt, ryke (3)
Eksempel
- pæra er gått;
- hanken er gått;
- sikringen er gått;
- gå sund;
- gå i stykker;
- gå til grunne;
- gå tapt;
- gå til spille;
- gå dukken
om tid: li (2
Eksempel
- tiden går;
- dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg;
forlate, svinne hen
Eksempel
- gå opp i røyk;
- elva går gjennom dalen;
- veien går i svinger
herje (1)
Eksempel
- det gikk et uvær over bygda;
- det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
- pengene går fort;
- varene går unna
være i omløp;
versere (1)
Eksempel
- det går frasagn om det;
- sladderen gikk livlig;
- det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
- alt går!
- det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
- det gikk til helvete;
- alt går meg imot;
- her går alt som vanlig;
- gå bra til slutt;
- det gikk bedre enn ventet;
- det gikk som jeg trodde;
- det gikk ikke så bra
fungere (2)
Eksempel
- uret går ikke;
- motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
- han går for å være klok;
- dette går for å være stor kunst;
- gå for det samme;
- gå ut på ett;
- han går under navnet Pelle
rekke (3, nå (4
Eksempel
- skjørtet går til knærne;
- boka går fram til 1900
romme (1)
Eksempel
- det går 10 l i bøtta;
- gå tretten på dusinet av
gjære (2, 1)
Eksempel
- ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
- går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
- alle finske sanger går i moll

Faste uttrykk

den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjøre det;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av
1. bli avfyrt;
  smelle
  skuddet gikk av
2. dele seg;
  knekke (1, 1)
  akselen gikk av på midten
3. slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
  trekke seg fra posisjon
  hun gikk av etter en lang karriere;
  regjeringen gikk av
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
1. bli sjøsatt
2. finne sted
  prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå bort
1. bli borte;
  forsvinne
2. besøke andre
3. dø (1)
  hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt;
overdrive
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale;
gå fra standpunktet
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal;
gå fra forstanden;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fri
slippe straff;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i vasken
gå igjen
1. stadig dukke opp
2. vise seg etter døden;
  spøke (1)
gå imot
1. gå til angrep på eller forsvare
  gå imot fienden
2. kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot forslaget
gå inn
1. om avis, blad: slutte å komme ut
2. om tips, spådom: bli oppfylt
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
1. ta (nærmere) for seg
  gå inn på spørsmålet
2. samtykke i
  gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå med
1. bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
  det gikk med 30 kilo rabarbra
2. (om person) stryke med;
  dø
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå ned
1. synke
  båten gikk ned
2. gla
  sola gikk ned
3. minke
  mengden gikk ned
gå om
dreie seg om;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp
1. øke
  prisene gikk opp
2. (om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
3. rakne
  gå opp i sømmene
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i
i matematikk: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp i opp
om to eller flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå over
ta slutt;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå over til
anta; konvertere
gå på
1. sette i gang med
  gå på med krum hals;
  gå på med dødsforakt
2. få som resultat
  landslaget gikk på et kjempetap
3. være avhengig av, bruke
  gå på stoff;
  gå på medisin
4. gjelde
  kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
1. kantre, velte, tippe over
2. ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
  det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
1. ha følge
  de gikk sammen mot byen
2. passe sammen;
  harmonere
  fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå til
1. sette i verk;
  komme i gang med
  gå til angrep;
  gå til streik;
  gå til valg
2. bære til, skje;
  ha seg
  hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå tilbake
1. minke i størrelse eller kvalitet;
  bli mindre eller dårligere
  partiet gikk tilbake i oppslutning
2. falle tilbake til tidligere tilstand
  gå tilbake til gamle synder;
  gå tilbake på løfte;
  gå tilbake på en avtale
3. vende tilbake til et sted eller en tilstand
  gå tilbake til huset
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
1. holde seg borte fra;
  vike for noen eller noe
2. foregå i raskt tempo;
  gå fort
  forberedelsene gikk unna på et par timer
3. få rask avsetning
  varene gikk unna
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
1. ikke la seg gjøre
2. ikke sømme seg
la gå
1. ikke hindre;
  gi lov til
  de lot ham gå
2. det får så være at (noe er slik)
  la gå, det kunne være artig å prøve
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
1. om bord i båt: kast!
  la trossa gå!
2. ok, som du vil!
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå

Artikkelside

trafikkultur, trafikk-kultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjengs måte som gående og kjørende opptrer i trafikken på

Eksempel

vise god trafikkultur;
nedover på kontinentet har de en helt annen trafikkultur enn her nord;
det er dårlig trafikkultur å ikke stoppe for fotgjengere

Artikkelside

trafikksignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

signal til trafikanter om å stoppe eller sette seg i bevegelse, ofte i form av trafikklys

Eksempel

bilister plikter å rette seg etter skilt og trafikksignal

Artikkelside

snøball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rund ball (1, 3) av kram snø
Eksempel
- kaste snøball på hverandre
i overført betydning: utvikling som er vanskelig å stoppe når den først er satt i gang, og som ofte fører mer og mer med seg;
jamfør snøballeffekt
Eksempel
- dette var møtet som fikk snøballen til å rulle;
- alle bidro med litt, og så begynte snøballen å rulle;
- snøballen rullet fort da prosjektet endelig kom i gang

Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

loddrett avgrensning av en bygning utad;
loddrett flate som skiller mellom rom
Eksempel
- skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
- luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
- tapetsere, male en vegg;
- rødmalte låvevegger;
- skodda var tjukk som en vegg;
- holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
- prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
(loddrett) side(flate)
Eksempel
- bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

bort i/borti staur og vegger
riv ruskende galt
tilbudet var helt bort i staur og vegger;
beløpet er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstendig meningsløst;
urimelig (1)
nedbemanningen var helt bort i veggene;
forslaget er borti veggene
male fanden på veggen
svartmale tilstanden eller framtiden
møte veggen
gå tom for krefter;
bli utbrent (2)
sette til veggs
stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
vegg i vegg
ved siden av hverandre (som naboer)
de bodde vegg i vegg;
vi hadde kontor vegg i vegg

Artikkelside

Nynorskordboka 101 oppslagsord

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- katten har stått utanfor heile natta;
- stå og grunde på noko;
- hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
- stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
- barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
- eg elskar å stå på ski;
- han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
- barna er stått opp or senga;
- sola står opp i aust;
- han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- la pengane stå i bank;
- buskene stod i sikksakk;
- bøkene har stått heilt utan system i hylla;
- begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover eller ut i vêret;
peike, stikke
Døme
- flammane stod rett til vêrs;
- håret står til alle kantar
i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
Døme
- han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
- vi står ved inngangen til ei ny tid;
- stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
- han står og spikrar opp ei ny postkasse;
- han stod om bord på skipet i fire år;
- han har stått læretida si ut;
- eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
- huset står tomt;
- garasjen stod ferdig i mai;
- hagen står i blom;
- hotellet stod i lys loge;
- det stod 1–1 ved pause;
- spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
- partane står heller likt;
- eg står på same side som deg i denne saka;
- påstand har stått mot påstand;
- resultatet står i samband med førebuingane;
- opplysningane står i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
- stå brud;
- stå modell;
- han stod vakt heile natta;
- ho står konfirmant til våren
ikkje flytte eller røre seg;
stoppe
Døme
- stå still!
- stå heilt i ro;
- hjula på bilen stod;
- bussane stod fast;
- døra stod ikkje eit sekund;
- togene står;
- munnen stod ikkje på ho
vere på same staden eller i same tilstanden;
bli verande
Døme
- huset har stått i mange hundre år;
- slå ned ein påle så han står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå, så går vi i staden
i overført tyding: vere uendra
Døme
- tilbudet står framleis;
- avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
- brukt som adjektiv:
  ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
  ho har ståande invitasjon hos oss
i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
greie (3, 2), klare (3, 1)
Døme
- ha noko å stå imot med;
- ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
- mjølka står seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
bestå (1);
motsett stryke (8)
Døme
- eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg;
finne stad
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
- adressa står utanpå;
- namnet står langt nede på lista;
- det stod noko om det i avisa;
- kva står det i brevet?
vere i tankane
Døme
- det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
- minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot;
stemne (3, 1)
Døme
- båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning;
drive (3, 2), strøyme (1, 2)
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- støvskya stod;
- sjøen stod inn som ein foss;
- der ute står havet rett på;
- det stod ein god varme frå omnen
i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
- subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
1. ha æra eller ansvaret for;
  vere skuldig i
  stå bak ein idé;
  stå bak store utslepp;
  to personar stod bak innbrotet
2. stille seg bak;
  støtte eller vere for
  eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
1. gjelde utan endring
  avtala står fast
2. ikkje kome seg vidare
  køen stod fast i tunnellen;
  han stod fast i oppgåve to
stå for
1. ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
diktatoren står for fall;
rekorden stod for fall;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
1. presentere seg på ein viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
2. gje inntrykk av å vere;
  framstå (2)
  dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
1. skulde nokon pengar
  fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
  romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
  han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
1. halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
2. handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person aleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
1. gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
2. henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
2. høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra;
vare ved;
gjelde
tilbodet står ved lag

Artikkelside

stå 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

av stå (

Faste uttrykk

gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
store stå
tribune med ståplass
vi fekk billettar på store stå

Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

leppene og opninga mellom dei;
munnhole, gap (2, kjeft (1)
Døme
- ha liten munn;
- sove med open munn;
- sleikje seg om munnen;
- snakke med mat i munnen
munn (1) som talereiskap
Døme
- hald munn!
- lese på munnen;
- vere grov i munnen;
- passe munnen sin;
- alle snakka i munnen på kvarandre;
- det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
- munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
- ha mange munnar å mette
munnfull
opning, munning;
jamfør mormunn

Faste uttrykk

bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko

Artikkelside

havarilomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

utviding av vegbana der eit køyretøy kan stoppe utan å vere til hinder for trafikken

Døme

den punkterte bilen stod i ei havarilomme

Artikkelside

gå i stå

Tyding og bruk

stoppe opp;

Sjå: gå, stå

Døme

planlegginga har fullstendig gått i stå

Artikkelside

gå 1

verb

Opphav

norrønt ganga; innverknad frå austnordisk og lågtysk i infinitiv gå og presens går

Tyding og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre;
ferdast, fare (2, vanke
Døme
- lære å gå;
- dei gjekk seg ein tur i skogen;
- korkje kunne krype eller gå;
- skal vi gå eller ta buss?
- dei går til fots ned til stranda;
- gå på tå;
- gå på hendene;
- vi har gått ein del på ski i påska;
- konstabelen kom gåande over torget;
- det gjekk nokon i døra;
- gå forbi nokon;
- dei måtte gå ein omveg rundt huset;
- gå to steg fram;
- ho går ærend i byen
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
- gå lenge med influensa;
- problemet går att i alle land;
- gå og drive;
- gå og vente;
- gå og hangle;
- gå og vone;
- gå i sitt tjuande år;
- gå på jakt;
- gå på loffen;
- gå på friing;
- gå på skule;
- gå i lære
pleie å bruke
Døme
- eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet eller målet
Døme
- gå feil;
- gå konkurs;
- gå fallitt;
- gå av bussen;
- kome og gå som ein vil;
- gå ut;
- gå heim;
- gå til sides;
- gå i land;
- gå om bord;
- gå sin veg;
- ho har alt gått;
- ho er alt gått;
- skal vi gå å bade?
- gå i grava;
- gå i krigen;
- gå i selskap;
- gå på kino;
- gå til sjøs;
- gå til sengs;
- gå til ro;
- gå frå hus og heim;
- gå ut på byen;
- la oss gå
med ting, sak, tilhøve som subjekt, og med grunntyding flytte seg eller bli flytta;
røre seg, fare;
utvikle seg, endrast
Døme
- bilen går fort;
- vogna går på skjener;
- skuffa går lett;
- båten går for fulle segl;
- det går fisk i elva;
- det gjekk så det spruta;
- hjulet går rundt;
- klokka går for fort;
- klokka går på 12;
- det gjekk kaldt nedover ryggen;
- det går straumar i vatnet;
- gå tilbake;
- gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt eller mål
Døme
- brøda går for tjue kr stykket;
- varene går unna;
- gå av mote;
- huset gjekk opp i røyk;
- gå tapt;
- det gjekk hol på sokkane;
- gå i stykke;
- gå i knas;
- gå sund;
- det har gått prestisje i saka;
- det har gått ròte i treet;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- døra gjekk opp;
- vasen gjekk i golvet;
- avisa går i trykken;
- aksla gjekk or led;
- kvar går turen?
- skipet går på England;
- elva går over breiddene;
- la gå!
- la ankeret gå!
- toget går snart
bli borte;
forsvinne
Døme
- lyset har gått
øydeleggjast, ryke (3)
Døme
- lyspæra har gått;
- det gjekk nokre sidebein
om tid: lide (2
Døme
- det går mot vår;
- tida går;
- dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
- vegen går gjennom dalen;
- elva går i svingar;
- det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje (1)
Døme
- det gjekk eit fælt uvêr over bygda;
- det er ein farang som går
versere
Døme
- det går gjetord om ho;
- det går rykte om han
lykkast, vere mogleg
Døme
- det skal gå!
- dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
- alt går meg imot;
- det går bra med han;
- det går dårleg for han;
- det går ille for han;
- det går smått med han;
- alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd;
fungere (2)
Døme
- motoren går;
- uret går;
- kjeften går;
- praten går;
- pusten går;
- sjøen går høg
gjelde (1, passere
Døme
- dette går for å vere stor kunst;
- gå for det same;
- gå ut på eitt;
- det får gå for denne gongen;
- setelen går ikkje lenger;
- kvitteringa går som garanti
nå (3, 2)
Døme
- vatnet går opp til midja;
- boka går fram til 1900
rømmast
Døme
- det går fem eple på eitt kilo;
- det går 10 l i bytta
gjære (1, 1)
Døme
- ølet går
bli vist (for tida)
Døme
- går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
- songen går i moll;
- melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
- verbet ‘slite’ går som ‘bite’

Faste uttrykk

den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
1. vise seg etter døden
  historier om døde som går att
2. vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
  ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
1. bli avfyrt;
  smelle
  skotet gjekk av
2. dele seg;
  brotne
  staven gjekk av på midten
3. slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
1. bli sjøsett
2. gå føre seg, bli skipa til
  festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
1. verte borte;
  forsvinne
  flekken gjekk bort
2. døy
  han gjekk bort etter kort tids sjukdom
3. vitje andre
gå fløyten
gå tapt;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen;
gå frå forstanden;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet;
samlinga vil gå føre seg utandørs;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld og liknande hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
1. vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
2. vise seg etter døden
gå imot
1. gå til åtak på eller forsvare seg
  gå imot fienden
2. kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot eit framlegg
gå inn
1. om blad, avis: slutte å kome ut
2. om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
1. ta (nærmare) for seg
2. samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
1. bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
  det gjekk med 50 brød
2. (om person) stryke med;
  døy
gå med på
samtykkje i;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
1. auke, stige
  talet på smitta gjekk opp
2. gje full løysing
  reknestykket gjekk opp;
  kabalen gjekk opp
3. rakne
  gå opp i saumane
4. smelte, tine
  vatna går opp;
  isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
1. ta fatt
  huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
2. gjelde
  krtikken går på person, ikkje sak
3. få som resultat
  gå på tap
4. vere avhengig av, nytte
  gå på stoff;
  gå på medikament
gå rundt
1. kantre, velte, tippe over
2. ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
  kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
1. ha følgje
2. høve saman;
  harmonere
  fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå til
1. setje i verk;
  kome i gang med
  gå til åtak;
  gå til verket;
  gå til streik;
  gå til nedlegging
2. bere til, skje;
  ha seg
  han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor;
  korleis gjekk det til at det blei nybygg?
3. (om person) døy
gå tilbake
1. minke i storleik eller kvalitet;
  verte mindre eller dårlegare
  partiet gjekk tilbake i oppslutnad
2. falle attende til tidlegare tilstand
  gå tilbake på eit løfte;
  gå tilbake på krav
3. vende attende til ein stad eller ein tilstand
  vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
1. halde seg borte frå;
  vike for nokon eller noko
2. gå føre seg i raskt tempo;
  gå fort
  flyttinga gjekk unna på ei helg
3. få rask avsetnad
  varene går unna
gå ut
1. ikkje vere gyldig lenger;
  overskride
  fristen går ut i neste veke;
  avtalen gjekk ut for ei stund sidan
2. dra til utestad
  har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet;
stryke med;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
1. ikkje la seg gjere
2. ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
1. ikkje hindre;
  gje lov til
  dei let han gå
2. det får så vere
  men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå

Artikkelside

trafikksignal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

signal til trafikantar om å stoppe eller fritt køyre vidare, ofte i form av trafikklys

Døme

både gåande og køyrande må lyda trafikksignala åt politiet

Artikkelside

nyrekruttering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å finne eller skaffe nye tilsette, medlemer, tilhengjarar eller liknande til noko;

jamfør rekruttering

Døme

nyrekruttering av medlemer til koret;
vi må stoppe nyrekrutteringa til det kriminelle miljøet

Artikkelside

snøball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rund ball (1, 3) av kram snø
Døme
- kaste snøball på kvarandre
i overført tyding: utvikling som er vanskeleg å stoppe når ho først er sett i gang, og som ofte fører meir og meir med seg;
jamfør snøballeffekt
Døme
- dette var saka som fekk snøballen til å rulle;
- ho starta med ei pølsebu, så byrja snøballen å rulle, og no eig ho åtte restaurantar

Artikkelside

tappenstrek

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Zapfenstreich, av zapfen ‘tappe’ og Streich ‘slag’, opphavleg signal til å slå tappen i øltønna og stoppe serveringa

Tyding og bruk

i militæret: kveldssignal eit kvarter før rosignal

Døme

blåse tappenstrek

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

stå 1I

Opphav

Faste uttrykk

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

munn

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

havarilomme

Betydning og bruk

Eksempel

møte 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gå

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

trafikkultur, trafikk-kultur

Betydning og bruk

Eksempel

trafikksignal

Betydning og bruk

stå 1

stå 3

møte 2

stå 3

stå 1

gå 1