Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en ball	ballen	baller	ballene

norrønt bǫllr ‘kule, ball’

(lett) kule av gummi, plast og lignende til å leke eller spille med
Eksempel
- sparke ballen langt;
- de liker å kaste ball;
- ballen dunket i gulvet
slag, pasning, skudd i ballspill
Eksempel
- vinne de første ballene;
- en vanskelig ball;
- slå lange baller inn i midten
rund klump, kule
Eksempel
- tulle klærne sammen i en ball
- - snøball
  - raspeball
(rund) kjøttfull del av kroppen
- - tåball
  - seteball
kødd (1, testikkel, balle (1, 1)

ha baller
være modig
ha mange baller i lufta
gjøre mange ting samtidig
kaste ball
utveksle meninger, jobbe seg fram mot en løsning
sjefen trenger noen å kaste ball med
legge ballen død
- stanse ballens bevegelse (for eksempel i fotball)
- avslutte en (vanskelig) sak
spille ballen over til
overlate neste trekk til
staten spiller her ballen over til kommunene
ta mannen i stedet for ballen
angripe person i stedet for sak
være på ballen
- om ballspill (2): være i kontakt med ballen
  vår spiller var først på ballen
- involvere seg i noe som skjer;
  ta initiativ, føre an, være der det skjer
  dersom vi ikke er på ballen nå, går vi glipp av en stor mulighet