Bokmålsordboka
utbrent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utbrent | utbrent | utbrente | utbrente |
Betydning og bruk
som har brent ut;
særlig i overført betydning: svekket, slapp, ute av stand til å yte mer
Eksempel
- hun var helt utbrent etter intenst kunstnerisk arbeid i fem år