Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1004 treff
Bokmålsordboka
521
oppslagsord
revir
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
revier
Betydning og bruk
område som et dyr
eller
en gruppe dyr oppfatter som sitt eget og forsvarer
område som en jeger har oppsyn med eller rett til å jakte på
Artikkelside
narsissisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
til den greske sagnfiguren
Narkissos
som ble forelsket i sitt eget speilbilde
Betydning og bruk
overdrevent høy oppfatning av å være enestående og viktigere enn andre
;
det å være selvopptatt
;
selvforherligelse
,
egoisme
i medisin: personlighetsforstyrrelse der en person er sykelig selvopptatt
;
sykelig
egenkjærlighet
Artikkelside
privatperson
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som ikke representerer en virksomhet, organisasjon
eller
offentlig institusjon
Eksempel
både privatpersoner og eiendomsutviklere har vist interesse for bygården
person slik hen er i privatlivet sitt
Eksempel
han er svært hyggelig som
privatperson
Artikkelside
bruk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
bruke
Betydning og bruk
det å bruke
eller
bli brukt
Eksempel
gjøre
bruk
av elektroniske hjelpemidler
;
bare til utvortes
bruk
;
sofaen var slitt av
bruk
;
alt til sitt bruk
forbruk
Eksempel
bruken av elektrisitet og olje
som etterledd i ord som
pengebruk
sedvane
(1)
;
skikk
(2)
Eksempel
ta hensyn til gammel bruk og hevd
Faste uttrykk
få bruk for
få behov for
nyttige ting en kan få bruk for
gå av bruk
bli stadig mindre brukt
denne betegnelsen har gått av bruk
ha bruk for
ha behov for
;
behøve
jeg har alt jeg har bruk for
skikk og bruk
vanlig og tradisjonsbundet væremåte
han har ikke lært skikk og bruk hjemme
ta i bruk
begynne å bruke
de tok i bruk nye metoder
Artikkelside
brokk
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘brudd’
;
beslektet
med
brekke
(
2
II)
Betydning og bruk
sykelig tilstand der et organ, særlig en tarm, kommer ut av sitt normale leie
Artikkelside
britpop
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
britˊpåp
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
musikksjanger basert på britisk pop og rock på 1990-tallet
Eksempel
i 1995 var britpopen på sitt mest populære
Artikkelside
brenne
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
Betydning og bruk
være i brann
;
stå i flammer
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennende
(1)
Eksempel
låven brenner
;
det
brenner
hos naboen
;
adventslysene brant i staken
;
det vil ikke
brenne
i ovnen
lyse som ild
;
skinne kraftig
Eksempel
sola brant på himmelen
være
eller
kjennes het
Eksempel
huden brant av feber
;
blodet
brenner
i årene
;
føle jorda brenne under føttene
svi
(
1
I
, 1)
,
verke
(1)
Eksempel
såret
brenner
;
halsen brant av tørst
ha sterke følelser for noe
;
være intenst opptatt av noe
;
kjenne sterk trang eller lyst
;
jamfør
brennende
(2)
Eksempel
brenne for en sak
;
brenne av lyst til å hjelpe
;
hun brant for faget sitt
;
hun brant etter å komme i gang
Faste uttrykk
brenne inne med
ikke få solgt
brenne inne med alle varene
ikke få uttrykt noe en vil ha fram
hun brant inne med ideen
brenne inne
miste livet i husbrann
hele familien brant inne
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lysene brant ned
bli tilintetgjort av brann
hele kvartalet brant ned
brenne opp
brenne til det ikke er noe igjen
bilen eksploderte og brant opp
brenne ut
brenne til det ikke er noe igjen
bålet har brent ut
;
bilen brant ut
om sykdom: slutte å være aktiv
leddgikta hennes har brent ut
Artikkelside
oppofrende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
opofre
Betydning og bruk
uselvisk
,
nestekjærlig
Eksempel
kjærlige og
oppofrende
foreldre
;
vie sitt liv til
oppofrende
arbeid for andre
Artikkelside
programfeste
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
feste
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre til en del av programmet sitt
Eksempel
partiet har
programfestet
å arbeide for likestilling
Artikkelside
av rang
Betydning og bruk
blant de aller beste i sitt slag
;
Se:
rang
Eksempel
en folketaler av
rang
;
en opplevelse av
rang
Artikkelside
Nynorskordboka
483
oppslagsord
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
pertentleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
punktleg, korrekt (til fingerspissane), pirkete, tertefin
Døme
pertentleg
i arbeidet sitt
;
pertentleg
kledd
Artikkelside
revir
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
same opphav som
revier
Tyding og bruk
område som eit dyr forsvarer som sitt,
til dømes
ein hekkeplass
område som ein jeger har oppsyn med
eller
rett til å jakte på
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
rik
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ríkr
, opphavleg ‘mektig’
Tyding og bruk
som eig mykje, som har rikeleg av noko
Døme
ei rik og mektig kvinne
;
rike nasjonar
;
landet er rikt på vasskraft
;
rike oljefunn
;
ha ein rik fantasi
;
bli ei røynsle rikare
brukt som substantiv:
dei rike har det godt
som gjev god avkastning
Døme
ein rik eplehaust
;
eit rikt fiske
som inneheld mykje av noko
Døme
appelsin er rik på C-vitamin
som inneheld mykje forskjellig
;
mangearta
Døme
ein rik fauna
;
leve eit rikt liv
Faste uttrykk
rik onkel
person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
fotballaget treng ein rik onkel
smular frå dei rike sitt bord
det som blir til overs etter dei som har mykje
Artikkelside
bruk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
bruke
Tyding og bruk
det å bruke
eller
bli brukt
Døme
gjere bruk av militærmakt
;
berre til utvortes bruk
;
spaden var sliten av bruken
;
alt til sitt bruk
forbruk
Døme
verksemda har stor bruk av råstoff
som etterledd i ord som
pengebruk
sedvane
(1)
;
skikk
(2)
Døme
det var gammal bruk blant dei
Faste uttrykk
få bruk for
få behov for
vi får bruk for meir plass
gå av bruk
ikkje vere vanleg å bruke lenger
ei nemning som har gått av bruk
ha bruk for
ha behov for
;
trenge
(
1
I)
vi har bruk for fagfolk
skikk og bruk
vanleg og tradisjonsbunden veremåte
ei framferd i samsvar med skikk og bruk
ta i bruk
begynne å bruke
dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside
brette
2
II
bretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bretta
‘reise opp’
;
av
bratt
Tyding og bruk
bøye, falde, leggje saman
Døme
brette arket pent
;
brette saman avisa
;
brette inn kanten på noko
;
brette til sides teppet
Faste uttrykk
brette ned
bøye eller rulle ned
brette ned skjortekragen
brette opp
bøye eller rulle opp
brette opp buksebeina
brette ut
breie ut noko som har vore falda saman
;
falde ut
brette ut kartet
i
overført tyding
: gjere kjent
;
avsløre
(1)
brette ut privatlivet sitt
Artikkelside
brenngod
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svært god
;
jamfør
brenn-
(2)
Døme
på sitt beste er hesten brenngod
Artikkelside
oppslukt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
dansk
opsluge
‘sluke heilt’
Tyding og bruk
heilt oppteken, innlevd
;
gripen
Døme
vere heilt oppslukt av arbeidet sitt
;
vere oppslukt i sorga
Artikkelside
av rang
Tyding og bruk
blant dei aller beste i sitt slag
;
Sjå:
rang
Døme
ho var ein talar av rang
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 53
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100