Bokmålsordboka
signere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å signere | signerer | signerte | har signert | signer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| signert + substantiv | signert + substantiv | den/det signerte + substantiv | signerte + substantiv | signerende |
Opphav
fra latin, av signum ‘tegn’Betydning og bruk
- skrive under;sette navnetrekket sitt på
Eksempel
- brevet var signert av styreformannen;
- forfatteren vil være til stede og signere boka si
- stadfeste opphav, særlig med signatur, initialer eller lignende
Eksempel
- maleriet var signert Edvard Munch
- skrive kontrakt eller avtale med
Eksempel
- fotballklubben signerte en ny spiss