Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
152 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

SOS-signal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

signal med morsetegn sendt for å tilkalle hjelp;
jamfør SOS
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

starte

verb

Opphav

fra engelsk ‘fare av sted’; beslektet med styrte

Betydning og bruk

  1. begynne på en aktivitet, et tiltak, en virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • vi starter klokka åtte i morgen;
    • starte på studiene til høsten
  2. sette av sted (på signal) i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • startnummer 13 starter nå;
    • han starter ikke i dag
  3. begynne å gå;
    virke
    Eksempel
    • motoren ville ikke starte
  4. sende deltaker av sted i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • det tok lang tid å få startet alle løperne;
    • starte feltet
  5. få i gang;
    sette i gang
    Eksempel
    • starte bilen;
    • starte en forretning

Faste uttrykk

  • starte opp
    begynne en virksomhet, aktivitet eller lignende;
    sette i gang (for første gang);
    etablere;
    jamfør oppstart
Artikkelside

dekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dekke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ligge i dekning for skuddene;
    • være under diplomatisk dekning
  2. betaling som er likeverdig med en gjeldssum;
    Eksempel
    • det er dekning for beløpet på kontoen;
    • dekning for kommunens utgifter
  3. Eksempel
    • ha dekning for en påstand;
    • uten dekning i loven
  4. Eksempel
    • kanalen har for svak dekning av vitenskap og kultur;
    • saken fikk lite dekning i pressen
  5. signal (5) for mobiltelefon, trådløst internett eller lignende
    Eksempel
    • et område med dårlig dekning for mobiltelefon
  6. det å fylle et samfunnsmessig behov
    Eksempel
    • området har dårlig dekning av fastleger;
    • dekning av behovet for sykehjemsplasser

Faste uttrykk

  • gå i dekning
    verne seg mot uvær, angrep, politi eller lignende;
    søke ly (1;
    søke dekning
    • hun gikk i dekning i Europa
  • søke dekning
    verne seg mot uvær, angrep, politi eller lignende;
    søke ly (1;
    gå i dekning
    • søke dekning bak en mur
Artikkelside

blusse

verb

Opphav

av bluss

Betydning og bruk

  1. brenne med luende flammer;
    gi fra seg lys
    Eksempel
    • bålet blusser
  2. Eksempel
    • åkeren blusset etter regnet
  3. Eksempel
    • hun blusser av glede;
    • kinnene blusset av skam
  4. gi signal med bluss (2)
    Eksempel
    • blusse etter los
  5. i uttrykket

Faste uttrykk

  • blusse opp
    • begynne å brenne kraftig (igjen);
      flamme opp
      • ilden blusset opp
    • i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
      ta seg kraftig opp
      • striden blusset opp igjen
Artikkelside

vinke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vanke

Betydning og bruk

  1. gjøre viftende bevegelser med hånden eller armen, som hilsen eller signal til noen (som er litt lengre vekk)
    Eksempel
    • de vinker farvel;
    • jeg vinket på en taxi;
    • vinke til noen;
    • vinke noen vekk
  2. virke dragende;
    Eksempel
    • ære og vinning vinker i det fjerne
Artikkelside

trafikklyssignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

signal fra et trafikklys
Artikkelside

tegnsystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

system av tegn til melding, signal, forklaring eller lignende
Eksempel
  • det kinesiske tegnsystemet
Artikkelside

tv-signal, TV-signal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

signal (5) sendt fra en tv-stasjon
Artikkelside

trompet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; fra italiensk trombetta, diminutiv av tromba ‘basun’

Betydning og bruk

messingblåseinstrument med skarp klang, oftest stemt i B
Eksempel
  • blåse et signal i trompeten;
  • spille trompet i orkesteret
Artikkelside

Nynorskordboka 108 oppslagsord

SOS-signal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

signal med morseteikn sendt ut for å kalle på hjelp;
jamfør SOS
Artikkelside

sendar

substantiv hankjønn

Opphav

av sende (3

Tyding og bruk

  1. person, institusjon eller liknande som sender noko frå seg, til dømes ein gjenstand;
    motsett mottakar (1)
  2. person eller institusjon som ytrar noko retta mot ein mottakar (2)
    Døme
    • sendaren veit ikkje alltid om bodskapen når fram til mottakaren
  3. apparat eller anlegg som sender ut (elektriske eller digitale) signal;
    motsett mottakar (3)
Artikkelside

semafor

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av gresk sema ‘teikn’ og phoros ‘berar’

Tyding og bruk

  1. stong med rørlege armar som blir brukt til å sende signal, særleg ved jernbana
  2. system for å sende signal ved hjelp av flagg og armrørsler
Artikkelside

basestasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sendar- og mottakarstasjon for trafikk mellom mobiltelefonar og telefonnett

Faste uttrykk

  • falsk basestasjon
    hemmeleg basestasjon som tek imot signal før dei når ein ekte basestasjon, brukt til telefonavlytting
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – ein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutar – i ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside

starte

starta

verb

Opphav

frå engelsk ‘fare av stad’; samanheng med styrte

Tyding og bruk

  1. byrje på ein aktivitet, eit tiltak, ei verksemd eller liknande
    Døme
    • vi startar klokka åtte i morgon;
    • starte på studia til hausten
  2. setje av stad (på signal) i ei idrettstevling
    Døme
    • førstemann startar no;
    • ho startar ikkje i dag
  3. byrje å gå;
    verke
    Døme
    • motoren ville ikkje starte
  4. sende deltakarar av stad i ei idrettstevling
    Døme
    • det tok lang tid å få starta alle løparane;
    • starte feltet
  5. få i gang;
    setje i gang
    Døme
    • starte bilen;
    • starte ei forretning

Faste uttrykk

  • starte opp
    byrje ei verksemd, ein aktivitet eller liknande;
    setje i gang (for første gong);
    etablere;
    jamfør oppstart
Artikkelside

mikrofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -fon (1

Tyding og bruk

apparat som gjer lydsvingingar om til elektriske signal, brukt til å ta opp eller forsterke lyd
Døme
  • snakke rett inn i mikrofonen;
  • skjulte mikrofonar;
  • dette kameraet har inngang for ekstern mikrofon

Faste uttrykk

  • for open mikrofon
    framfor ein mikrofon som er skrudd på, slik at det som blir sagt, blir teke opp eller send ut utan at det var intensjonen
    • det vekte oppsikt at dei krangla for open mikrofon
Artikkelside

kabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk kabel og fransk câble; frå latin capulum ‘reip’ av capere ‘ta’

Tyding og bruk

  1. kraftig trosse av tau eller ståltråd;
  2. leidning for elektriske eller optiske signal som er kapsla inn i eit isolerande hylster
  3. i overført tyding: (lang) klatt av avføring;
    drit, lort

Faste uttrykk

  • leggje ein kabel
    ha avføring;
    drite
Artikkelside

gongong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå malayisk; opphavleg lydord

Tyding og bruk

slaginstrument av ei metallplate og ei klubbe som blir brukt i orkester og til å gje signal med
Døme
  • pauker, trommesett og gongong

Faste uttrykk

  • redda av gongongen
    • i boksing: unngå å tape av di runden er slutt
      • boksaren vart redda av gongongen
    • i overført tyding: kome ut av ein uønskt situasjon i siste liten, ofte grunna ytre omstende
      • timen var slutt, og ein stressa lærar var redda av gongongen
Artikkelside

einvegs

adjektiv

Tyding og bruk

som går, verkar eller kan brukast berre éin veg
Døme
  • einvegs køyrebane;
  • kjøpe einvegs flybillett;
  • det vart sett opp to einvegs bomstasjonar

Faste uttrykk

  • einvegs kommunikasjon
    kommunikasjon (2) der den eine parten kan sende språklege signal utan å ta imot respons, og andre partar kan motta signala utan å respondere;
    einvegskommunikasjon
    • tradisjonelt teater er i stor grad einvegs kommunikasjon
Artikkelside
Side 1 av 11