Bokmålsordboka
trompet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trompet | trompeten | trompeter | trompetene |
Opphav
gjennom tysk og, fransk, fra italiensk trombetta, diminutiv av tromba ‘basun’; jamfør tromme (1Betydning og bruk
messingblåseinstrument med skarp klang, oftest stemt i B
Eksempel
- spille trompet i orkesteret;
- blåse et signal i trompeten