Bokmålsordboka
hjemmel, heimel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en heimel | heimelen | heimler | heimlene |
en hjemmel | hjemmelen | hjemler | hjemlene |
Opphav
norrønt heimild, av heimr ‘hjem’, jamfør heimill adjektiv ‘som en har rett til å ha’; av hjem (1Betydning og bruk
- (dokument som gir) lovlig atkomst til eller besittelse av noe
Eksempel
- ha hjemmel på noe
- rettsgrunnlag, løyve (1, 2)
Eksempel
- ha hjemmel for noe;
- med hjemmel i gjeldende lov
- kilde for opplysning;bevis for påstand
Eksempel
- et gammelt eiendomskart var viktigste hjemmel for saksøkeren