Artikkelside

Bokmålsordboka

hjemmel, heimel

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en heimelheimelenheimlerheimlene
en hjemmelhjemmelenhjemlerhjemlene

Opphav

norrønt heimild, av heimr ‘hjem’, jamfør heimill adjektiv ‘som en har rett til å ha’; av hjem (1

Betydning og bruk

  1. (dokument som gir) lovlig atkomst til eller besittelse av noe
    Eksempel
    • ha hjemmel på noe
  2. rettsgrunnlag, løyve (1, 2)
    Eksempel
    • ha hjemmel for noe;
    • med hjemmel i gjeldende lov
  3. kilde for opplysning;
    bevis for påstand
    Eksempel
    • et gammelt eiendomskart var viktigste hjemmel for saksøkeren