Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
342 treff

Bokmålsordboka 171 oppslagsord

veitsle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veizla, av veita ‘yte, skaffe’

Betydning og bruk

  1. festlig selskap med mat og drikke;
  2. om norrøne forhold: rett til fritt opphold for konge eller embetsmann med følge
Artikkelside

vedtekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt viðrtekt ‘godkjenning’

Betydning og bruk

bestemmelse (2) eller regel (1), særlig i selskap, lag eller folkevalgt forsamling;
Eksempel
  • etter vedtektene skal årsmøtet deres holdes i april
Artikkelside

vekstaksje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

aksje (1) i et selskap som stiger i verdi på børsen
Artikkelside

tamfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl som er temmet eller holdes i fangenskap til nytte eller selskap for mennesker;
til forskjell fra villfugl
Eksempel
  • viruset smitter fra villfugl til tamfugl
Artikkelside

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • han er dårligere til beins enn før;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil;
    • kjøpe seg en større leilighet
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    for det meste;
    til sammen;
    alt i alt, stort sett
    • i det store og hele var festen en suksess
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

styringsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rettighet til å styre bedrift, kapital eller lignende;
Eksempel
  • ha styringsretten i et selskap
Artikkelside

mobilselskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

selskap (4) som driver med mobiltelefoni og lignende
Eksempel
  • de nasjonale mobilselskapene;
  • bytte mobilselskap
Artikkelside

uselskapelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke søker selskap med andre;
lite omgjengelig, tilbakeholden, reservert
Eksempel
  • en sky og uselskapelig katt
Artikkelside

savne, sakne

verb

Opphav

norrønt sakna; beslektet med sake (3

Betydning og bruk

  1. være uten;
    mangle
    Eksempel
    • ikke savne noe;
    • vi savner et teater her i byen;
    • jeg har lenge savnet noen ordentlig gode sko
  2. oppdage at en har mistet noe, at noe er borte
    Eksempel
    • savne lommeboka si;
    • to mann er savnet i fjellet
    • brukt som substantiv:
      • de savnede er funnet i god behold
  3. kjenne (smertelig) lengsel etter noe(n)
    Eksempel
    • savne selskap;
    • være dypt savnet
Artikkelside

Nynorskordboka 171 oppslagsord

streikebryting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere arbeidet til nokon som streikar;
Døme
  • når eit selskap leiger inn vikarar under streiken, er det utvilsamt streikebryting;
  • ho står solidarisk med arbeidstakarane og vil ikkje vere med på noko streikebryting
Artikkelside

vekstaksje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aksje (1) i eit selskap som stig i verdi på børsen
Artikkelside

vedtekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt viðrtekt ‘godkjenning’

Tyding og bruk

regel (1) eller føresegn (1), særleg i selskap, lag eller folkevald forsamling;
Døme
  • etter vedtektene skal årsmøtet haldast i april
Artikkelside

tamfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl som er tamd eller blir halden i fangenskap til nytte eller selskap for menneske;
til skilnad frå villfugl
Døme
  • kalkunar finst både som tamfugl og villfugl
Artikkelside

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje
Artikkelside

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårlegare enn i går;
    • ho er dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort
Artikkelside

mobilselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

selskap (4) som driv med mobiltelefoni og liknande
Døme
  • eit internasjonalt mobilselskap;
  • byte mobilselskap
Artikkelside

selskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av selle ‘kamerat’, opphavleg ‘samling av kameratar’; jamfør norrønt selskapr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg såg han i selskap med ein framand mann;
    • kan du halde meg med selskap ei stund?
    • eg er redd tenåringen er komen i dårleg selskap;
    • han fekk seg hund for selskaps skuld
  2. sosial samkome;
    Døme
    • skal du ha selskap på bursdagen din?
    • vi er bedne i selskap neste helg
  3. samling av folk;
    gruppe av menneske
    Døme
    • selskapet sit til bords no
  4. økonomisk verksemd
  5. samskipnad med eit visst føremål;
    Døme
    • eit vitskapleg selskap

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte delen av samfunnet;
    ei leiande gruppe
    • etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap
Artikkelside

gjestelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

gjestebod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gestaboð

Tyding og bruk

større lag, selskap, gilde
Døme
  • bryllaup og andre gjestebod;
  • vere i gjestebod;
  • be til gjestebod;
  • halde gjestebod
Artikkelside