Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

pranger

substantiv hankjønn

Opphav

av prange (2

Betydning og bruk

pruter, kremmer, kramkar

prange 1

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

være sterkt iøynefallende;
Eksempel
  • kirken måtte prange for å inngyte respekt
  • brukt som adjektiv:
    • boka har en prangende forside

prange 2

verb

Opphav

beslektet med prakke

Betydning og bruk

  1. presse eller nøde til å ta imot eller kjøpe
    Eksempel
    • prange varene sine inn på folk
  2. prute, kjøpslå
    Eksempel
    • prange ned prisen
  3. drive småhandel eller byttehandel

prunke

verb

Betydning og bruk

vise seg i sin glans og prakt;

Faste uttrykk

  • prunke med
    briske seg med;
    skilte med

bramme

verb

Opphav

beslektet med brumme

Betydning og bruk

Eksempel
  • uten å bramme

prunk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med prange (1

Betydning og bruk

glans og prakt;

Nynorskordboka 5 oppslagsord

prange 2

pranga

verb

Opphav

samanheng med prakke

Tyding og bruk

  1. presse eller nøyde til å ta imot eller kjøpe
    Døme
    • prange varene sine inn på folk
  2. prute, kjøpslå
    Døme
    • prange ned prisen
  3. drive småhandel eller bytehandel

prangar

substantiv hankjønn

Opphav

av prange (2

Tyding og bruk

prutar, kremmar, kramkar

prunke

prunka

verb

Tyding og bruk

vise seg i glans og prakt;

Faste uttrykk

  • prunke med
    briske seg med;
    skilte med

prunk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med prange (1

Tyding og bruk

glans og prakt;

brikje, brike

brikja, brika

verb

Tyding og bruk

  • lyse med skarpt skiftande skin eller sterke fargar
    Døme
    • elden brikjer og brenn
  • brukt som adjektiv:
    • brikjande fargar
  • i overført tyding: syne seg i glans og prakt;
    Døme
    • dei går og brikjer med siste mote