Nynorskordboka
prute
pruta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prutaå prute | prutar | pruta | har pruta | prut!pruta!prute! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| pruta + substantiv | pruta + substantiv | den/det pruta + substantiv | pruta + substantiv | prutande |