Nynorskordboka
prange 2
pranga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prangaå prange | prangar | pranga | har pranga | prang!pranga!prange! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| pranga + substantiv | pranga + substantiv | den/det pranga + substantiv | pranga + substantiv | prangande |
Opphav
samanheng med prakkeTyding og bruk
- presse, nøyde til å ta imot eller kjøpe; jamfør prakke (1)
Døme
- prange varene sine inn på folk
- drive småhandel, bytehandel