Bokmålsordboka
prunke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å prunke | prunker | prunka | har prunka | prunk! |
prunket | har prunket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
prunka + substantiv | prunka + substantiv | den/det prunka + substantiv | prunka + substantiv | prunkende |
prunket + substantiv | prunket + substantiv | den/det prunkede + substantiv | prunkede + substantiv | |
den/det prunkete + substantiv | prunkete + substantiv |
Betydning og bruk
vise seg i sin glans og prakt;
Faste uttrykk
- prunke medbriske seg med;
skilte med