Nynorskordboka
prunke
prunka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prunkaå prunke | prunkar | prunka | har prunka | prunk!prunka!prunke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| prunka + substantiv | prunka + substantiv | den/det prunka + substantiv | prunka + substantiv | prunkande |
Tyding og bruk
vise seg i glans og prakt;
Faste uttrykk
- prunke medbriske seg med;
skilte med