Bokmålsordboka
pranger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pranger | prangeren | prangere | prangerne |
Opphav
av prange (2Betydning og bruk
pengepuger
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pranger | prangeren | prangere | prangerne |