Avansert søk

352 treff

Bokmålsordboka 179 oppslagsord

underliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. området rundt de ytre kjønnsorganene;
  2. kvinnens indre og ytre kjønnsorganer
  3. liv (13) til å ha under annet klesplagg

stær 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk star, av starr ‘stiv’

Betydning og bruk

betegnelse for forskjellige øyesykdommer

Faste uttrykk

  • grønn stær
    øyesykdom der det indre væsketrykket i øyet øker
  • grå stær
    øyesykdom der linsen i øyet er fordunklet og ugjennomsiktig

grønn stær

Betydning og bruk

øyesykdom der det indre væsketrykket i øyet øker;

uro

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i uro;
    • vinden skapte uro på havet
  2. fravær av ro og stillhet;
    Eksempel
    • lage uro i klassen;
    • bli holdt våken av uroen fra gaten
  3. følelse av utilfredshet eller bekymring;
    Eksempel
    • føle en stor uro;
    • følge utviklingen med stigende uro;
    • tanken fylte henne med uro;
    • kjenne en viss uro over framtiden
  4. (politisk) spent situasjon eller forhold;
    Eksempel
    • en tid full av politisk uro;
    • indre uro i landet;
    • landet preges av sosial uro
  5. Eksempel
    • kjenne uro i leggmusklene etter løpet
  6. balansehjul i urverk
  7. opphengt leke eller pynt med deler som holdes i bevegelse (og lager lyd) av luftdrag eller innebygd motor

utagere

verb

Betydning og bruk

opptre uten hemninger, ofte voldsomt og aggressivt;
utløse indre sinne, konflikt eller lignende
Eksempel
  • mannen utagerte mot vaktene;
  • ha behov for å utagere
  • brukt som adjektiv:
    • utagerende barn;
    • vise utagerende atferd

valnøtt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt valhnot, opprinnelig ‘velsk nøtt’

Betydning og bruk

  1. steinfrukt fra valnøttreet der den indre delen kan spises
    Eksempel
    • bland hakkede valnøtter i deigen
  2. ved av valnøttre
    Eksempel
    • spisebordet er i valnøtt

Faste uttrykk

  • lukket valnøtt
    marsipankake med valnøtter i fyllet

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se;
    Eksempel
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Eksempel
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Eksempel
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. noe uvanlig eller merkelig å se
    Eksempel
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Eksempel
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Eksempel
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Eksempel
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Eksempel
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt

føle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. undersøke ved berøring;
    Eksempel
    • føle varsomt over såret;
    • han følte med hånden under benken
  2. merke med sansene;
    Eksempel
    • solstrålene føles varme og gode mot huden;
    • føle smerte;
    • føle seg syk
  3. merke i sinnet;
    oppleve (2) i sitt indre
    Eksempel
    • føle seg snytt;
    • føle seg ensom;
    • hvordan føles det å ha blitt pappa?
    • føle et visst ansvar;
    • jeg føler på meg at det kommer til å hende noe

Faste uttrykk

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medfølelse med (noen)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    famle seg framover
  • til å ta og føle på
    håndgripelig, konkret;
    tydelig, opplagt
    • skuffelsen var til å ta og føle på etter tapet

trang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrǫng; av trang (2

Betydning og bruk

  1. det å trenge (1) noe;
    Eksempel
    • trangen etter sol og varme;
    • ha en sterk trang til å sove
  2. drift, indre press;
    Eksempel
    • ha trang til å markere seg;
    • føle trang for å gjøre noe nytt;
    • trangen til å skrive

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjelett av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet

Nynorskordboka 173 oppslagsord

grøn stær

Tyding og bruk

augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget;
Sjå: grøn, stær

stær

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk star, av starr ‘stiv’

Tyding og bruk

nemning på ymse slags augesjukdomar

Faste uttrykk

  • grøn stær
    augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget
  • grå stær
    augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig

utagere

utagera

verb

Tyding og bruk

opptre utan hemningar, ofte ustyrleg og aggressivt;
utløyse indre harme, konflikt eller liknande
Døme
  • kvinna utagerte mot politiet;
  • ha behov for å utagere
  • brukt som adjektiv:
    • utagerande barn;
    • takle utagerande åtferd

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

  1. mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
    Døme
    • suge mergen ut av suppebeinet
  2. indre del av eit organ;
    til skilnad frå bork (1, 2)
  3. i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
  4. Døme
    • det er merg i guten

Faste uttrykk

  • den forlengde mergen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein

valnøtt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt valhnot, opphavleg ‘velsk nøtt’

Tyding og bruk

  1. steinfrukt frå valnøttreet der den indre delen kan etast
    Døme
    • ha grovhakka valnøtter over salaten
  2. ved av valnøttre
    Døme
    • ein kommode i valnøtt

Faste uttrykk

  • lukka valnøtt
    marsipankake med valnøtter i fyllet

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • han har godt syn;
    • ho har teke til å dimmast på synet
  2. det å sjå;
    Døme
    • eg vart svolten berre ved synet av kaka
  3. noko som ein ser
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. noko uvanleg eller merkeleg å sjå
    Døme
    • han var litt av eit syn i den fargerike dressen
  5. noko som viser seg for det indre auget;
    Døme
    • store syner openberra seg for henne
  6. Døme
    • sjå syner
  7. auge;
    andlet, fjes, åsyn
    Døme
    • eg fekk sola midt i synet;
    • ho sa det beint i synet på meg
  8. Døme
    • eg har eit anna syn på saka
  9. høve til å sjå;
    Døme
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skuld
    på liksom;
    for at det skal sjå bra ut for andre
  • få syn for segn
    sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om
  • kome til syne
    bli synleg;
    kome innanfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste augekontakt med;
    gløyme ut
    • vi må ikkje miste desse viktige ressursane av syne;
    • målet var aldri tapt av syne
  • sjå seg syn med
    sjå at ein har høve til;
    sjå at det er nokon vits i
    • eg ser meg ikkje syn med å halde fram
  • sleppe av syne
    ta auga frå;
    ikkje følgje med på
    • eg kan ikkje sleppe ungane av syne
  • ute av syne, ute av sinn
    det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt

kjempe 2

kjempa

verb

Opphav

av lågtysk kempen; samanheng med kamp (1

Tyding og bruk

  1. delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
    Døme
    • kjempe på tørre nevar;
    • kjempe ved fronten;
    • dei kjempar om herredømet på øya;
    • frigjeringsrørsla i kjempa mot kolonimakta
  2. kappast, konkurrere
    Døme
    • kjempe om førsteplassen
  3. streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
    Døme
    • kjempe for fridom;
    • ha ei sak å kjempe for;
    • kjempe mot overmakta
  4. prøve å overvinne vanskar eller vonde kjensler
    Døme
    • ha indre konfliktar å kjempe med;
    • kjempe med gråten

føle 1

føla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. granske ved å ta på;
    Døme
    • føle med fingrane på tøyet;
    • ho følte med handa langs vindaugskarmen
  2. merke med sansane;
    Døme
    • føle svolt;
    • føle fysisk ubehag;
    • føle seg sjuk;
    • føle nauda på kroppen
  3. merke i hugen;
    kjenne (2, 3) i sitt indre
    Døme
    • føle på seg at det blir regn;
    • føle sorg og sakn;
    • føle ansvar;
    • føle seg glad;
    • det kan følast urettferdig

Faste uttrykk

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medkjensle med (nokon)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    trivle seg framover
  • til å ta og føle på
    handgripeleg, konkret;
    tydeleg, opplagd
    • spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
    Døme
    • få skjelven i seg;
    • store høgder sette skjelven i han
  2. det å skjelve eller dirre;

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. heiderleg omdøme;
    Døme
    • vinne ære;
    • trå etter rikdom og ære;
    • det står mykje ære på spel
  2. teikn på vyrdnad eller påskjøning;
    Døme
    • det var ei stor ære å få ei slik utmerking;
    • ha den tvilsame æra av å bli utskjelt;
    • kjenne det som ei ære å bli spurd
  3. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • få erstatning for tapt ære;
    • krenkje æra til nokon;
    • setje æra si inn på noko
  4. Døme
    • ikkje ha ære i livet;
    • eg er ein mann av ære
    • i høgtideleg lovnad:
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon);
    Døme
    • gjere nokon ei ære;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på
    rose eller hylle (nokon)
    • dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
  • gå på æra laus
    ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
    • dei dårlege resultata går på æra laus
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
  • til ære for nokon
    for å heidre eller hylle nokon
    • monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka;
    • songen er til ære for deg
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon
  • ære vere
    brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
    • ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn