Avansert søk

281 treff

Bokmålsordboka 134 oppslagsord

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja

Betydning og bruk

  1. presse noe inn i eller mot noe;
    Eksempel
    • hun trykker hånden hans;
    • trykke på knappen;
    • trykke hardt på bremsen;
    • fronten på bilen er trykket inn;
    • trykk deigen flat med hendene;
    • trykke sammen søppelet for å gjør det mer kompakt;
    • jenta trykker seg inn til pappaen sin;
    • folk trykket seg sammen i heisen
  2. være avventende og føle seg pinlig berørt;
    Eksempel
    • sitte og trykke en hel kveld
  3. være i en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • vi hjelper hverandre der det trykker
  4. om visse småvilt og fuglar: ligge urørlig for ikke å bli sett
    Eksempel
    • haren trykte;
    • rypa trykker og er vanskelig å finne

Faste uttrykk

  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • trykke på
    gjøre seg gjeldende
    • det trykker på med barndomsminner
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
  • trykke til
    gjøre et krafttak
    • han trykket til og skåret to mål
  • trykke til sitt bryst
    bifalle sterkt
    • en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst

svømmefot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fot på dyr (ofte fugl) med svømmehud
  2. sko i plast eller gummi med en flat forlengelse foran som gjør det lettere å svømme
    Eksempel
    • de hadde med snorkel og svømmeføtter på stranda

potetkake

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

flat, myk og rund kake som er bakt av mel og poteter;

potetlompe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

flat, rund og myk kake bakt av mel og poteter;

potetlefse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

flat, rund, myk kake bakt av mel og poteter;

pram

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prámr; fra tsjekkisk

Betydning og bruk

  1. gruntgående robåt med nesten flat bunn uten kjøl og med tverr akterende;
  2. flatbunnet, åpent lastefartøy;

vindskjev 1, vindskeiv 1

adjektiv

Opphav

av vind (2

Betydning og bruk

ikke rett eller flat;
vridd, skjev
Eksempel
  • en vindskjev planke

Faste uttrykk

  • vindskjeve linjer
    i geometri: rette linjer som ikke ligger i samme plan (2, 2)

tavle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lavtysk; fra latin tabula

Betydning og bruk

  1. plate til å skrive på eller digital skjerm festet på vegg eller stativ i klasserom eller møterom
    Eksempel
    • læreren viste regnestykket på tavla
  2. plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldinger, kunngjøringer eller lignende på
  3. flat, tynn helle, plate eller skive til å hogge eller risse inn tegn eller skrive på
  4. liste eller oversikt over noe
  5. (ramme med) plate av voks som bier bygger i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel;
  6. panel med brytere, kontroll- og måleinstrumenter eller lignende

flå 4

adjektiv

Opphav

beslektet med flat

Betydning og bruk

  1. vid og flat
    Eksempel
    • flåe vidder

planere

verb

Opphav

fra fransk; av plan (3

Betydning og bruk

gjøre flat;
jevne
Eksempel
  • planere en tomt

Nynorskordboka 147 oppslagsord

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Døme
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin;
    • eg må finne eit jamnare underlag å setje opp teltet på
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Døme
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Døme
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Døme
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Døme
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Døme
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Døme
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Døme
    • jamt er det slik

Faste uttrykk

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne

flage 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flaga; truleg samanheng med flat (2

Tyding og bruk

  1. vindkast, bye, eling (1)
    Døme
    • vinden kom i flager
  2. Døme
    • få ei flage;
    • det gjekk kalde flager gjennom han

plattgattar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

båt med flat akterende;
jamfør plattgatta

plattgatta

adjektiv

Opphav

jamfør -gatta

Tyding og bruk

om båt: som har flat akterende

flattrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av flat (2 og trykk (3

Tyding og bruk

grafisk metode for å trykkje bilete frå ei plate eller ein stein som er utan forhøgningar eller fordjupingar, brukt mellom anna i litografi (1 og offset;
til skilnad frå djuptrykk og høgtrykk (3)

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse noko inn i eller mot noko;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

symjefot, svømmefot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fot på dyr (ofte fugl) med symjehud
  2. sko i plast eller gummi med ei flat forlenging framme som gjer det lettare å symje
    Døme
    • dei brukte våtdrakt og symjeføter

horg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫrgr m

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: heidensk offerstad;
    gudshus av stein eller tre
  2. fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp;
  3. Døme
    • heile horga
  4. Døme
    • snakke bort i horg og hei(m)

potetlefse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flat, rund, mjuk kake bakt av mjøl og poteter;

pram

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prámr; frå tsjekkisk

Tyding og bruk

  1. gruntgåande robåt med nesten flat botn utan kjøl og med tverr akterende;
  2. flatbotna, ope lastefartøy;