Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
60 treff
Bokmålsordboka
45
oppslagsord
potteri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
verksted der en lager potter og andre produkter av brent leire
;
pottemakeri
(1)
Artikkelside
pottemakeri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
verksted der en lager potter og andre produkter av brent leire
det å lage potter og annen keramikk
Eksempel
pottemakeri interesserer meg
Artikkelside
pottemakerverksted
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
verksted der en lager potter og andre produkt av brent leire
;
jamfør
pottemaker
Artikkelside
potte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pottr
;
av
latin
pottus
‘drikkebeger’
Betydning og bruk
mindre, rundt kar
eller
rund beholder
Eksempel
ha blomster i en potte av brent leire
;
lære barnet å tisse på potte
som etterledd i ord som
blomsterpotte
nattpotte
i overført betydning
: redskap med form som minner om en
potte
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
eksospotte
lydpotte
Faste uttrykk
sur som en potte
svært sur
tett som en potte
helt tett, lukket eller avstengt
Artikkelside
pottemaker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-maker
(
1
I)
Betydning og bruk
eldre betegnelse for håndverker som framstiller potter, fat og andre varer i brent leire
;
keramiker
Artikkelside
terrakotta
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
italiensk
terra cotta
‘brent leire’
Betydning og bruk
brent, uglasert, rødbrun leire i kar, figurer eller lignende
Eksempel
en blomsterpotte i terrakotta
gjenstander av
terrakotta
(1)
Eksempel
små terrakottaer
farge som
terrakotta
(1)
;
jamfør
rødbrun
Eksempel
en bukse i terrakotta
Artikkelside
tyv
,
tjuv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þjófr
Betydning og bruk
person som stjeler
eller
har stjålet noe
Eksempel
tyven kom seg unna med smykker verdt flere hundre tusen kroner
;
tyv
tror at hver mann stjeler
som etterledd i ord som
innbruddstyv
lommetyv
stykke av brent lysveke som får lyset til å renne
Artikkelside
kakkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
Kachel
;
fra
gresk
kakkabos
‘gryte, kar’
Betydning og bruk
liten plate av brent leire med glasur på den ene siden
Artikkelside
brenne ut
Betydning og bruk
Se:
brenne
brenne til det ikke er noe igjen
Eksempel
bålet har brent ut
;
bilen brant ut
om sykdom: slutte å være aktiv
Eksempel
leddgikta hennes har brent ut
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
:
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
passe seg for
Tyding og bruk
ta seg i vare for
;
Sjå:
passe
Døme
ho passa seg for å overdrive
;
du må passe deg for å bli brent ute i sola
;
pass deg for kvefsen!
Artikkelside
passe
4
IV
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen up
‘gje akt på’
;
av
fransk
passer
‘la (tida) gå’
Tyding og bruk
ha tilsyn med
;
vakte på
;
stelle
Døme
passe barn
;
naboen passar katta i ferien
;
dei gløymde å passe tida
;
pass opp for glatte vegar
;
smågutane passa båten så han ikkje dreiv i land
Faste uttrykk
passe kjeften
vere forsiktig med kva ein seier
passe opp
vente på nokon som truleg kjem forbi
ho vart passa opp av to menn
passe på
ha tilsyn med
;
vakte på
pass på pengane dine!
passe seg for
ta seg i vare for
ho passa seg for å overdrive
;
du må passe deg for å bli brent ute i sola
;
pass deg for kvefsen!
setje bukken til å passe havresekken
setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside
sky
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
schuwen
Tyding og bruk
halde seg borte frå
;
unngå
Døme
sky tobakk og alkohol
;
han skyr folk
;
ho skydde ikkje noko
Faste uttrykk
brent barn skyr elden
ein unngår å gjere same feilen to gonger
Artikkelside
oske
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
aska
Tyding og bruk
pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
Døme
ta oska ut av omnen
;
koke lut av oske
fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
Døme
vulkansk oske
Faste uttrykk
frå oska til elden
frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
kle seg i sekk og oske
vise ytre teikn på sorg eller anger
leggje i oske
brenne ned
reise seg frå oska
bli bygd opp på nytt
;
reise seg opp att
laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen
Artikkelside
barn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
barn
;
samanheng
med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
avkom etter menneske i første leddet
;
unge
Døme
få barn
;
foreldre og barn
foster
(1)
;
nyfødd barn
Døme
fø eit velskapt barn
;
det står bra til med mor og barn
person som ikkje er
vaksen
(
2
II
, 1)
;
person som ikkje har nådd
myndigalder
Døme
uskuldig som eit barn
;
av barn og fulle folk får ein høyre sanninga
;
filmen er ikkje tillaten for barn
person i forhold til ei trus- eller åndsretning
Døme
Guds barn
som etterledd i ord som
blomsterbarn
soknebarn
umogen, naiv person
Døme
han er eit stort barn
Faste uttrykk
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
brent barn skyr elden
ein unngår å gjere same feilen to gonger
gjere med barn
gjere gravid
gå med barn
vere gravid
ikkje mors beste barn
person med tvilsam karakter
Israels barn
jødane
kjært barn har mange namn
same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
like barn leiker best
folk som liknar kvarandre, går best saman
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
vere berre barnet
vere svært ung
vere med barn
vere gravid
Artikkelside
teglverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tegl
og
verk
(
2
II)
Tyding og bruk
verksemd der det blir brent tegl
Artikkelside
brenne seg
Tyding og bruk
Sjå:
brenne
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
Døme
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
Døme
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
jonsokbål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bål som blir brent jonsokaftan
;
sankthansbål
Artikkelside
branntomt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad der ein bygning har brent ned
;
branntuft
Døme
synfaring på branntomta
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100