Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
60 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

potteri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

verksted der en lager potter og andre produkter av brent leire;
Artikkelside

pottemakeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. verksted der en lager potter og andre produkter av brent leire
  2. det å lage potter og annen keramikk
    Eksempel
    • pottemakeri interesserer meg
Artikkelside

pottemakerverksted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

verksted der en lager potter og andre produkt av brent leire;
jamfør pottemaker
Artikkelside

potte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt pottr; av latin pottus ‘drikkebeger’

Betydning og bruk

  1. mindre, rundt kar eller rund beholder
    Eksempel
    • ha blomster i en potte av brent leire;
    • lære barnet å tisse på potte
  2. i overført betydning: redskap med form som minner om en potte (1, 1)

Faste uttrykk

  • sur som en potte
    svært sur
  • tett som en potte
    helt tett, lukket eller avstengt
Artikkelside

pottemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

eldre betegnelse for håndverker som framstiller potter, fat og andre varer i brent leire;
Artikkelside

terrakotta

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk terra cotta ‘brent leire’

Betydning og bruk

  1. brent, uglasert, rødbrun leire i kar, figurer eller lignende
    Eksempel
    • en blomsterpotte i terrakotta
  2. gjenstander av terrakotta (1)
    Eksempel
    • små terrakottaer
  3. farge som terrakotta (1);
    jamfør rødbrun
    Eksempel
    • en bukse i terrakotta
Artikkelside

tyv, tjuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þjófr

Betydning og bruk

  1. person som stjeler eller har stjålet noe
    Eksempel
    • tyven kom seg unna med smykker verdt flere hundre tusen kroner;
    • tyv tror at hver mann stjeler
  2. stykke av brent lysveke som får lyset til å renne
Artikkelside

kakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Kachel; fra gresk kakkabos ‘gryte, kar’

Betydning og bruk

liten plate av brent leire med glasur på den ene siden
Artikkelside

brenne ut

Betydning og bruk

Se: brenne
  1. brenne til det ikke er noe igjen
    Eksempel
    • bålet har brent ut;
    • bilen brant ut
  2. om sykdom: slutte å være aktiv
    Eksempel
    • leddgikta hennes har brent ut
Artikkelside

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv:
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    2. bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    1. avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    2. sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    3. ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg
    1. skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    2. erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

passe seg for

Tyding og bruk

ta seg i vare for;
Sjå: passe
Døme
  • ho passa seg for å overdrive;
  • du må passe deg for å bli brent ute i sola;
  • pass deg for kvefsen!
Artikkelside

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • naboen passar katta i ferien;
  • dei gløymde å passe tida;
  • pass opp for glatte vegar;
  • smågutane passa båten så han ikkje dreiv i land

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola;
    • pass deg for kvefsen!
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside

sky 3

verb

Opphav

truleg av lågtysk schuwen

Tyding og bruk

halde seg borte frå;
unngå
Døme
  • sky tobakk og alkohol;
  • han skyr folk;
  • ho skydde ikkje noko

Faste uttrykk

  • brent barn skyr elden
    ein unngår å gjere same feilen to gonger
Artikkelside

oske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt aska

Tyding og bruk

  1. pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
    Døme
    • ta oska ut av omnen;
    • koke lut av oske
  2. fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
    Døme
    • vulkansk oske

Faste uttrykk

  • frå oska til elden
    frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
  • kle seg i sekk og oske
    vise ytre teikn på sorg eller anger
  • leggje i oske
    brenne ned
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen
Artikkelside

barn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt barn; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. avkom etter menneske i første leddet;
    unge
    Døme
    • få barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødd barn
    Døme
    • fø eit velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikkje er vaksen (2, 1);
    person som ikkje har nådd myndigalder
    Døme
    • uskuldig som eit barn;
    • av barn og fulle folk får ein høyre sanninga;
    • filmen er ikkje tillaten for barn
  4. person i forhold til ei trus- eller åndsretning
    Døme
    • Guds barn
  5. umogen, naiv person
    Døme
    • han er eit stort barn

Faste uttrykk

  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • brent barn skyr elden
    ein unngår å gjere same feilen to gonger
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gå med barn
    vere gravid
  • ikkje mors beste barn
    person med tvilsam karakter
  • Israels barn
    jødane
  • kjært barn har mange namn
    same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
  • like barn leiker best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
    fø
  • vere berre barnet
    vere svært ung
  • vere med barn
    vere gravid
Artikkelside

teglverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tegl og verk (2

Tyding og bruk

verksemd der det blir brent tegl
Artikkelside

brenne seg

Tyding og bruk

Sjå: brenne
  1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
    Døme
    • brenne seg på handa;
    • ho brende seg på ei manet
  2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
    Døme
    • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside

jonsokbål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bål som blir brent jonsokaftan;
Artikkelside

branntomt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stad der ein bygning har brent ned;
Døme
  • synfaring på branntomta
Artikkelside