Artikkelside

Bokmålsordboka

kakkel

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kakkelkakkelenkaklerkaklene

Opphav

gjennom tysk Kachel; fra gresk kakkabos ‘gryte, kar’

Betydning og bruk

liten plate av brent leire eller fajanse med glasur på den ene siden