Avansert søk

95 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

skræling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt skræling(j)ar, navn som norboere satte på urfolkene på Grønland og i Vinland

Betydning og bruk

svak, kraftløs person;

dekar

substantiv intetkjønn

Opphav

av deka- og ar

Betydning og bruk

enhet for flatemål som svarer til 1000 m2;
symbol daa
Eksempel
  • flere dekar skog ble skadd i brannen;
  • 1 dekar = 1000 m2

-ar

adjektiv

Uttale

-aˊr

Opphav

av latin -ar- ‘som gjelder’

Betydning og bruk

etterledd brukt til å lage adjektiv av substantiv, for det meste importord;
i ord som cellular og polar

hektar

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk hectare, av gresk hekaton ‘100'; av hekto- og ar

Betydning og bruk

målenhet for flate som svarer til 100 ar, 10 dekar og 10 000 m2;
symbol ha

art deco

substantiv hankjønn

Uttale

ar-dekåˊ

Opphav

fra fransk art déco, forkortet form av art décoratif ‘dekorativ kunst’

Betydning og bruk

stil (1) innenfor arkitektur (1), design eller lignende i 1920- og 30-årene som er preget av dekorative framfor funksjonelle hensyn
Eksempel
  • bygningen bærer preg av art deco

art nouveau

substantiv hankjønn

Uttale

ar-novåˊ

Opphav

fra fransk ‘ny kunst’

Betydning og bruk

stilretning fra omkring 1900 som tilsvarer tysk jugendstil

a 2

symbol

Betydning og bruk

symbol for måleenheten ar

examen artium

substantiv ubøyelig

Uttale

eksaˊmen arˊtsium

Opphav

jamfør eksamen og artium

Betydning og bruk

om eldre forhold: avsluttende eksamen ved gymnas (1), tilsvarer eksamen fra treårig videregående skole på studiespesialisering
Eksempel
  • hun tok examen artium i 1980

ar

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin area ‘åpen plass, flate’

Betydning og bruk

nå lite brukt målenhet for flate;
symbol a
Eksempel
  • 1 ar = 100 m2

arrest

substantiv hankjønn

Uttale

arˊest

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestere

Betydning og bruk

  1. i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
    Eksempel
    • ta arrest i utestående fordringer;
    • begjære arrest
  2. militært: vaktarrest, kakebu
  3. rom til å ha arrestanter i
    Eksempel
    • sitte i arresten

Nynorskordboka 84 oppslagsord

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

villarkorn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ville (2 med endinga -ar (2 og korn

Tyding og bruk

i folketru: trollråd til å lage gløymsledrikk av

-eri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk -erie, opphavleg samansmelting av gresk -ia og latin -arius; jamfør -ar (2

Tyding og bruk

  1. suffiks som lagar substantiv av verb;
    i ord som fiskeri og frieri
  2. suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nedsetjande nemningar for verksemd;
  3. suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nemningar for (staden for) ei verksemd;
    i ord som bakeri, garveri og høvleri

-ar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ar

Tyding og bruk

etterledd brukt i substantiv;
i ord som hamar (1 og sommar

vak 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vak av fisk
  2. ring(ar) i vassflata etter fisk som vaker
    Døme
    • vak i vak bortetter vatnet
  3. fiskestim i vassflata

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Tyding og bruk

  1. gut eller mann i høve til den eller dei som han har sams foreldre med
    Døme
    • eldste broren min skal gifte seg;
    • dei to brørne hadde lite med kvarandre å gjere
  2. særleg i fleirtal: mann eller folk i høve til person(ar) av andre nasjonar eller til person(ar) med sams interesser;
    jamfør broder (2)
    Døme
    • våre grannar og brør, svenskane og danskane;
    • brørne i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Døme
    • bror Johannes

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

tralle 2

tralla

verb

Opphav

av tralala

Tyding og bruk

  1. syngje melodi(ar) på tralala
  2. nynne og småsyngje
    Døme
    • han tralla og song under arbeidet

album

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin albus ‘kvit’; i tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. bok til å samle bilete, frimerke og liknande i
    Døme
    • lime inn bilete i albumet
  2. samling av songar eller musikkstykke, gjeve ut digitalt eller som éin eller fleire cd-ar eller lp-ar i eitt omslag
    Døme
    • bandet har gjeve ut sitt første album;
    • eit album med Elvis-songar
  3. teikneseriehefte som er limt i ryggen
    Døme
    • han har alle albuma med Asterix

bass

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk basso; frå mellomalderlatin bassus ‘djup’

Tyding og bruk

  1. djupaste mannsrøyst
    Døme
    • syngje bass
  2. songar med bass (1)
    Døme
    • han er bass i koret
  3. djupaste røyst i ein komposisjon
    Døme
    • setje bass til ein melodi
  4. del(ar) av eit musikkinstrument som får fram dei djupaste tonane
    Døme
    • eit piano med rik klang, særleg i bassen
  5. djupaste del av eit tonespektrum
    Døme
    • regulere bassen på radioen
  6. kortform av kontrabass, elbass
  7. i hornmusikk: tuba