Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

ørn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ǫrn

Betydning og bruk

  1. stor rovfugl av familien Accipitridae;
  2. bilde av ørn (1) på faner, våpenskjold i riksvåpen eller lignende
    Eksempel
    • den tyske ørn
  3. i overført betydning: stolt, sterk person med et imponerende ytre

Faste uttrykk

  • gamle ørn
    brukt i tiltale til kamerat
    • gratulerer med dagen, gamle ørn!
Artikkelside

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt
    • reise, frakte med seilfartøy
      • seile langs hele kysten;
      • vil du seile meg over fjorden?
    • gå i fart
      • han seilte i fem år som stuert;
      • båten seiler på Sør-Amerika
    • navigere, styre (2
      • seile etter landemerker
  2. flyte, drive (med vind og strøm)
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  3. Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå
  4. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen
  5. i presens partisipp:;
    bevege seg verdig
    Eksempel
    • fruen kom seilende inn
  6. Eksempel
    • seile over ende

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile i medvind
    ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt
    • handelsflåten seilte inn store penger
Artikkelside

ro 5

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy med årer
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro (noen) over fjorden
  2. gjøre bevegelser som ligner å ro (5, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro seg i land
    også: gå tilbake på noe
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
Artikkelside

ørneunge, ørnunge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ung av ørn
Artikkelside

ørneklo

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

klo på en ørn
Artikkelside

ørnereir, ørnerede

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

reir for ørn
Artikkelside

verge 3

verb

Opphav

norrønt verja

Betydning og bruk

forsvare mot angrep;
verne mot noe farlig eller uønsket
Eksempel
  • verge landet;
  • gutten verget seg mot slagene;
  • verge beitedyr mot ørn;
  • de verger sine egne interesser;
  • de har alltid verget seg og sine
Artikkelside

vingefang

substantiv intetkjønn

Opphav

av fang

Betydning og bruk

  1. bredde, lengde som de utslåtte vingene til en fugl har
    Eksempel
    • en ørn med stort vingefang
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • la fantasien få vingefang
Artikkelside

eagle

substantiv hankjønn

Uttale

iˊgel

Opphav

av engelsk eagle ‘ørn’

Betydning og bruk

i golf: to slag under par (2;
jamfør birdie og bogey
Artikkelside

griff

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk griffo ‘gribb’

Betydning og bruk

fabeldyr som er halvt løve, halvt ørn, som motiv i arkitektur og kunst
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

ørn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ǫrn

Tyding og bruk

  1. stor rovfugl av familien Accipitridae;
  2. bilete av ørn (1) på fane, våpenskjold, i riksvåpen eller liknande:
    Døme
    • den tyske ørna
  3. i overført tyding: stolt, sterk person med eit imponerande ytre

Faste uttrykk

  • gamle ørn
    brukt i tiltale til kamerat
    • slapp av, gamle ørn!
Artikkelside

sirkle

sirkla

verb

Tyding og bruk

  1. gå i sirkel;
    Døme
    • ei ørn sirkla på himmelen
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • sirkle inn
    • setje ein sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    • avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
Artikkelside

flukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt flótti; samanheng med fly (10 og flykte

Tyding og bruk

  1. det å flykte (1);
    Døme
    • jage nokon på flukt;
    • vere på flukt frå fienden;
    • ta flukta;
    • flukta frå landsbygda;
    • dyret slår over til galopp ved flukt
  2. flog (1) i lufta;
    jamfør glideflukt
    Døme
    • skyte fuglen i flukta
  3. fråfall frå tidlegare meiningar, idear;
  4. det å unngå noko;
    Døme
    • flukt frå kvardagen
  5. flyging, renning (omkring)
  6. Døme
    • flukt i kroppen
  7. Døme
    • poetisk flukt
  8. Døme
    • flukta på ei ørn

Faste uttrykk

  • i flukt
    • i samsvar
      • eit framlegg i flukt med tradisjonen
    • i same lei eller høgd
      • plattingen går i flukt med terrenget
Artikkelside

gamle ørn

Tyding og bruk

brukt i tiltale til kamerat;
Sjå: ørn
Døme
  • slapp av, gamle ørn!
Artikkelside

ørnunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

unge av ørn
Artikkelside

ørnereir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reir for ørn
Artikkelside

ørneklo

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klo på ein ørn
Artikkelside

vengefang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. vidd, lengd som dei utslegne vengene når over
    • ei ørn med stort vengefang
  2. i overført tyding:
    • la evnene få vengefang – få utvikle el. utfalde seg
Artikkelside

eagle

substantiv hankjønn

Uttale

iˊgel

Opphav

av engelsk eagle ‘ørn’

Tyding og bruk

i golf: to slag under par (2;
jamfør birdie og bogey
Artikkelside

griff

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk griffo ‘gribb’

Tyding og bruk

fabeldyr som er halvt løve, halvt ørn, som motiv i arkitektur og kunst
Artikkelside
Side 1 av 2