Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
87 treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
utenfra
,
utafra
,
utenifra
preposisjon
Betydning og bruk
fra utsiden, fra det ytre og innover, utefra
Eksempel
høre rop
utenfra
gårdsplassen
som adverb
:
Eksempel
komme
utenfra
–
ofte: komme fra et annet miljø, geografisk område
eller lignende
Artikkelside
utefra
preposisjon
Betydning og bruk
i retning fra det ytre og innover, utenfra
Eksempel
høre tåkeluren
utefra
sjøen
;
adv:
han kom forfrossen
utefra
Artikkelside
svai
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
sveigr
‘bøyelig’
Betydning og bruk
svakt buet innover
Eksempel
være
svai
i ryggen
;
en
svai
linje
Artikkelside
styrt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
styrte
Betydning og bruk
sterk, plutselig strøm, sprut
Eksempel
båten fikk en
styrt
innover ripa
dusj
ta en kald
styrt
det å
styrte
(1)
, nedstyrting
Eksempel
fly
styrt
Artikkelside
sprøyte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
nederlandsk
spuiten
, omdannet etter
sprute
Betydning og bruk
sende ut væske i stråler
Eksempel
sprøyte
vann utover åkeren
;
sprøyte
maling på låven
;
sprøyte
frukttrær mot skadedyr
sprute
Eksempel
vannet
sprøytet
innover dekket
i overført betydning
:
Eksempel
staten har
sprøytet
inn millioner i foretaket
Artikkelside
småvann
,
småvatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten innsjø
Eksempel
det blinket i tjern og
småvann
innover vidda
Artikkelside
ete
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eta
Betydning og bruk
spise
(
2
II)
(grådig)
Eksempel
hesten
eter
høy
;
de satt og åt
;
ete
grøt
;
gjestene åt dem ut av huset
;
ete
kakeboksen tom
etse
(2)
,
tære
(1)
;
trenge
(1)
,
grave
(
2
II
, 1)
;
forbruke
Eksempel
ete
seg innpå
;
rusten
eter
seg innover
;
ete seg inn i sparepengene
;
posten som eter siste del av budsjettet
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Eksempel
nederlaget har ett ham i lang tid
Faste uttrykk
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt
Artikkelside
dyp
2
II
,
djup
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
djúpr
Betydning og bruk
som rekker langt nedover
eller
innover
;
som har bunnen langt nede fra overflaten
eller
langt inne
Eksempel
sjøen er 80 favner
dyp
;
deponering av CO2 på
dypt
vann
;
en dyp dal
;
et
dypt
sår
brukt som
adverb
:
bukke og neie dypt
i overført betydning:
tung
,
alvorlig
,
sterk
,
intens
Eksempel
lokalsamfunnet er i
dyp
sorg
;
perioden var preget av
dypt
alvor
;
gjøre et
dypt
inntrykk
brukt som
adverb
:
jeg er dypt uenig i hva du sier
;
se en
dypt
inn i øynene
;
være
dypt
ulykkelig
;
såre noen
dypt
;
være
dypt
religiøs
som ligger lavt på toneskalaen
;
mørk
Eksempel
en
dyp
tone
mørk
,
tett
,
intens
Eksempel
dyp
stillhet
;
dypt
mørke
brukt som adverb:
den har en dypt rød farge
skjult, underliggende
;
vanskelig å fatte
Eksempel
den var
dyp
!
et
dypt
svar
;
et
dypt
blikk
;
livets
dypere
spørsmål
dypsindig
Eksempel
gå i
dype
tanker
;
være en
dyp
natur
Faste uttrykk
på dypt vann
ta en sjanse, risiko
vi kastet oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside
dybdevirkning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at et bilde eller lignende gir inntrykk av avstander bakover eller innover i rommet eller landskapet
;
perspektiv
(1)
Eksempel
dybdevirkningen
i et maleri
Artikkelside
dybde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
dýpt
femininum
;
av
dyp
(
2
II)
etter mønster av
høyde, bredde
Betydning og bruk
utstrekning nedover
eller
innover
Eksempel
måle
dybden
av et skap
;
lengden, bredden og
dybden
av noe
;
dybden
i et bilde
i overført betydning
: egenskap, betydning
Eksempel
øyne
dybden
av noe
;
foredraget manglet
dybde
;
sangeren har problemer i
dybden
Faste uttrykk
gå i dybden
gå grundig til verks, gå under overflaten
det er ikke mulig å gå i dybden på alle problemstillingene
Artikkelside
Nynorskordboka
45
oppslagsord
økseblad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tynn, flat del av eit øksehovud innover frå egga
Artikkelside
vonløyse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-løyse
Tyding og bruk
det å vere vonlaus, det at all von er ute
;
håpløyse
,
pessimisme
Døme
vonløysa seig innover dei
Artikkelside
varde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
varði
;
samanheng
med
var
(
3
III)
Tyding og bruk
endereist stein
;
opplødde steinar som merkjer av ein fjelltopp, sti
og liknande
Døme
følgje vardane innover vidda
vete
(
1
I)
dupp
(
1
I)
Artikkelside
utan
preposisjon
Opphav
norrønt
útan
;
av
ut
Tyding og bruk
inn frå, innover frå
Døme
utan havet, tunet
;
utan med stranda
–
innover stranda
på utsida av
Døme
utan døra
særleg
som
adverb
:
både innan og utan
ikkje (utstyrt) med, fri for, skild frå
Døme
gå utan hatt
;
utan mat og pengar
;
greie seg godt utan (briller, følgje)
;
dei reiste utan han
;
slå seg utan å gråte
;
han slo seg utan at han gret
;
det gjekk, men ikkje utan slit
bortsett frå, utanom
Døme
alle var der utan (m)eg
;
ho bad alle utan meg
;
eg reiser ikkje utan at du blir med
som subjunksjon: utan at, ikkje slik at
Døme
han var her utan eg visste det
som subjunksjon: utan at, dersom ikkje
Døme
eg reiser ikkje utan du blir med
Faste uttrykk
utan tvil
tvillaust
utan vidare
beinfram, rett og slett, som ein sjølvsagd ting
Artikkelside
underarmsskot
,
underarmsskott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skot i handball der ein vrir skotarmen innover mot kroppen og framover
Artikkelside
ubygd
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje oppbygd
;
ikkje bygd på
;
ikkje utbygd, utan folk(esetnad)
Døme
tomta ligg ubygd
;
ubygde strøk
;
det er ubygd innover der
Artikkelside
tåe
2
II
tåa
verb
Vis bøying
Opphav
av
tå
(
1
I)
Tyding og bruk
bruke
eller
vende tærne
Døme
tåe ut, inn
–
gå med tærne vende utover, innover
Faste uttrykk
tåe seg fram
stiltre seg på tå
Artikkelside
teigpløye
teigpløya
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
pløye frå midten og utetter, slik at jorda blir velta frå begge sider innover mot midten
Artikkelside
styrt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
styrte
Tyding og bruk
sterk, brå straum
;
sprut
(
1
I)
båten fekk ein
styrt
innover ripa
dusj
ta ein kald
styrt
Artikkelside
sprøyte
2
II
sprøyta
verb
Vis bøying
Opphav
nederlandsk
spuiten
;
omlaga etter
sprute
Tyding og bruk
sende ut væske i strålar
Døme
sprøyte frukttrea mot skadedyr
;
sprøyte måling på huset
;
sprøyte vatn utover åkeren
sprute
vatnet sprøytte innover dekk
i
overført tyding
:
staten har sprøytt millionar inn i tiltaket
spreie
(
2
II)
Døme
sprøyte møk
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100