Avansert søk

8179 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

fele

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fiðla, fra middelalderlatin; beslektet med fiolin

Betydning og bruk

fiolin brukt i folkemusikk;
jamfør hardingfele
Eksempel
  • spille på fele;
  • stemme fela

Faste uttrykk

  • glad som ei fele
    hoppende glad

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som framstår livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    • avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    • oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    død slik en sild er når en trekker den opp av vannet;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt

dampe

verb

Betydning og bruk

  1. gi fra seg damp (1) eller røyk
    Eksempel
    • hestene dampet av svette;
    • det damper av varm mat, våte klær
  2. la tørke ved fordamping
    Eksempel
    • koke til vannet damper bort;
    • oljen dampet opp
  3. tilsette damp (1);
    behandle med, utsette for damp
    Eksempel
    • dampe ei skjorte;
    • dampe opp et brev;
    • grønnsakene skal dampes;
    • la laksen bli dampet i 20 minutter
  4. bevege seg med bruk av dampkraft
    Eksempel
    • toget dampet av sted;
    • en liten båt damper sakte forbi
  5. patte på en sigarett, pipe (1, 3) eller lignende
    Eksempel
    • dampe på sigaretter;
    • de satt og dampet på pipene sine
  6. i overført betydning: være kjennetegnet av noe;
    ha et tydelig preg av noe
    Eksempel
    • filmen dampet av erotikk;
    • boka damper av melankoli

betjene

verb

Uttale

betjeˊne

Opphav

etter tysk bedienen; av tjene

Betydning og bruk

  1. gi service, hjelp;
    Eksempel
    • betjene kundene;
    • betjene seg selv
  2. ivareta driften;
    Eksempel
    • maskinen er enkel å betjene;
    • ha kompetanse til å betjene utstyret
    • brukt som adjektiv:
      • ei betjent hytte;
      • bensinstasjonen er betjent fra klokka 7 til klokka 19
  3. nedbetale, betale renter og avdrag (på gjeld, lån)
    Eksempel
    • ikke ha større lån enn en kan betjene

Faste uttrykk

  • betjene seg av
    nytte, bruke

a-mål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. dialekt med a-endelse i infinitiv og ubestemt form entall av svake hunkjønnsord, for eksempel å kasta, ei jenta;
    til forskjell fra e-mål
  2. nynorsk skriftnormal med a-endelse i bestemt form entall av sterke hunkjønnsord og i bestemt form flertall av intetkjønnsord, for eksempel bygda, husa;
    til forskjell fra i-mål

akromatisk

adjektiv

Uttale

akromaˊtisk

Opphav

av a- (2 og kromatisk

Betydning og bruk

uten kromatisk avvik;
uten farge
Eksempel
  • ei akromatisk linse

Nynorskordboka 8143 oppslagsord

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka

reke 3

reka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt reka

Tyding og bruk

  1. drive (3, 2) på vatnet eller sjøen;
    flyte av stad
    Døme
    • båten rak med straumen;
    • vrakrestane har reke i land
  2. gå og slenge;
    Døme
    • dei rek husimellom
  3. liggje og slenge;
    liggje unytta

Faste uttrykk

  • kome rekande på ei fjøl
    dukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn
    • ideen kom rekande på ei fjøl
  • reke av
    drive utover med straumen
    • båten rak av for dei

reiug

adjektiv

Opphav

seint norrønt reiðr

Tyding og bruk

budd på noko;
Døme
  • vere reiug til å fare;
  • ideen har vore reiug ei god stund

relieff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, av relever ‘høgje, lyfte’

Tyding og bruk

opphøgd figur eller ornament på ei flate av stein, metall, tre eller liknande

Faste uttrykk

  • i skarpt relieff
    klart framheva
  • setje i relieff
    framheve sterkt

relativ 2

adjektiv

Opphav

av latin relativus; av referre ‘bere tilbake’

Tyding og bruk

  1. avhengig av kva ein samanliknar med;
    sett i høve til noko anna
    Døme
    • relativ fart;
    • relativ fattigdom;
    • alt er relativt
  2. brukt som adverb: etter måten;
    heller, nokså
    Døme
    • greie seg relativt godt;
    • ein relativt stor sum
  3. i grammatikk: som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning
    Døme
    • subjunksjonen ‘som’ vart tidlegare kalla ‘relativt pronomen’

rekvisitt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av utstyr, særleg ting brukt i ei teaterframsyning, ei filminnspeling eller liknande

reklame

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av réclamer ‘kalle til seg’

Tyding og bruk

  1. det å spreie kjennskap til eller tilrå ei vare, ei verksemd, ein stad eller liknande;
    Døme
    • skjult reklame;
    • politisk reklame;
    • drive reklame for eit produkt;
    • festivalen er god reklame for øya
  2. materiell eller innslag som blir nytta i reklame (1)
    Døme
    • sende reklame i radio og tv;
    • få postkassa full av reklame

rekkverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rekkje (2 og verk (2

Tyding og bruk

konstruksjon av stenger, spiler eller liknande med ei handlist øvst, særleg på sida av trapp, bru, terrasse eller liknande;

rekkjetal, rekketal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tal som syner plass i ei rekkje;
Døme
  • 'første', 'andre' og 'tredje' er rekkjetal

rekapitulere

rekapitulera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

gje att i samantrengd form;
gje att hovudinnhaldet av;
Døme
  • rekapitulere hovudpunkta i ei framstilling