Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
658 treff
Bokmålsordboka
268
oppslagsord
parlando
2
II
adverb
Opphav
av
italiensk
parlare
‘tale’
Betydning og bruk
i musikk: med betoning som ligner alminnelig tale
Artikkelside
parlament
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
parlament
‘møte’
,
trolig
gjennom
lavtysk
og
gammelfransk
,
fra
middelalderlatin
‘forhandling’
;
jamfør
fransk
parler
‘tale’
Betydning og bruk
lovgivende nasjonalforsamling
Eksempel
det britiske parlamentet
Faste uttrykk
gatas parlament
det at folk øver press på myndighetene ved gatedemonstrasjoner
og lignende
;
utenomparlamentarisk
virksomhet
Artikkelside
parlando
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
parlando
(
2
II)
Betydning og bruk
i
musikk
: syngemåte som ligner alminnelig tale
Artikkelside
isogloss
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
glossa
‘tunge, tale’
Betydning og bruk
linje på språkgeografisk kart som angir grensen for et dialektfenomen
Artikkelside
omtale
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tale
(
2
II)
Betydning og bruk
snakke om, nevne
Eksempel
omtale noen med respekt
;
saken er omtalt i pressen
brukt som adjektiv:
en ofte omtalt person
anmelde
(3)
Eksempel
omtale
en bok i radioen
Artikkelside
omtale
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
umtala
;
jamfør
tale
(
1
I)
Betydning og bruk
det å
omtale
(
2
II
, 1)
Eksempel
kjenne noen av
omtale
anmeldelse
(2)
,
kritikk
(2)
Eksempel
få hederlig
omtale
Artikkelside
orakel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
orare
‘tale’
Betydning og bruk
i oldtidens Hellas: medium som formidlet råd og budskap fra gudene til menneskene
Eksempel
orakelet
i Delfi
i overført betydning
: person som har ord på seg for å kunne gi svar på alt
Eksempel
professoren har etablert seg som
orakel
i samfunnsspørsmål
Artikkelside
orasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
oratio
,
orare
‘be, tale’
Betydning og bruk
høytidelig tale
bønn i messe (forut for lesningen av
epistel
(1)
)
Artikkelside
rene ord for pengene
Betydning og bruk
klar tale
;
sannheten
;
Se:
ord
,
penge
,
ren
Artikkelside
ord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
orð
;
beslektet
med
latin
verbum
Betydning og bruk
enhet av språklyder
eller
bokstaver som er bærer av en betydning i en ytring
Eksempel
setningen ‘jeg har sett den filmen’ består av fem
ord
;
‘framskritt’ er et sammensatt
ord
;
det engelske ordet ‘boy’
;
hun lette etter det rette ordet
;
en mann av få
ord
tekst
(2)
Eksempel
sette ord til en melodi
ordspråk
Eksempel
det er et gammelt
ord
som sier at magen blir mett før øynene
uttrykk
(3)
,
uttalelse
,
utsagn
Eksempel
det var et sant ord
;
det skrevne ordet
;
Guds ord
;
et ord i rett tid
;
jeg gjør hans ord til mine
som etterledd i ord som
bibelord
skriftord
tale, innlegg (i debatt, diskusjon)
Eksempel
be om
ordet
;
ha
ordet
;
ta
ordet
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Eksempel
ha godt ord på seg
;
han har
ord
på seg for å være bråsint
løfte
(
1
I
, 1)
,
tilsagn
,
forsikring
(1)
Eksempel
gi sitt
ord
på noe
;
det har du mitt
ord
på
;
tro han på hans
ord
;
det har du mitt
ord
for
;
gå fra sitt ord
;
stå ved sitt ord
Faste uttrykk
bevingede ord
(etter
tysk
boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
det siste ordet
ytringen som blir avgjørende i en sak
;
konklusjonen
dommeren har det siste ordet
;
hun lot motparten få det siste ordet
;
det siste ordet i denne saken er ennå ikke sagt
for et godt ord
uten større grunn
;
lett
han lyver for et godt ord
før en vet ordet av det
før en får tenkt seg om
vi visste ikke
ordet
av det før ulykken skjedde
føre ordet
være den som taler og bestemmer
gå troll i ord
bli til virkelighet
han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
ha et ord med i laget
være med og bestemme
ha sine ord i behold
ha dekning for det en har sagt
ikke få ord for seg
ikke få uttrykt det en vil
komme til orde
få anledning til å si noe
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
med andre ord
sagt på en annen måte
;
det vil si
;
forkortet
m.a.o.
med rene ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
få tør si det med rene ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
hun gjentok ord for ord det han sa
ordet er fritt
hvem som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) strenge, formande ord
;
irettesettelse
russen fikk et pauli ord fra politiet
;
han fikk anledning til å si noen pauli ord til statsministeren
rene ord for pengene
klar tale
;
sannheten
som ordet går
etter det folk sier
ta på ordet
ta bokstavelig det noen sier
;
benytte seg av det noen (tankeløst) tilbyr
veie ordene sine
tenke seg godt om før en sier noe
veie sine ord på gullvekt
være svært varsom med hva en sier
Artikkelside
Nynorskordboka
390
oppslagsord
messe
4
IV
messa
verb
Vis bøying
Opphav
av
messe
(
1
I)
Tyding og bruk
om prest: halvt tale, halvt syngje i altertenesta
seie fram noko på ein høgtideleg, einstonig og halvt syngjande måte
Døme
messe om
brukt som adjektiv
messande stemme
Artikkelside
menneske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
,
frå
gammalfrisisk
manniska, menneska
,
jamfør
norrønt
manneskja
og
mennskr
‘menneskeleg’
,
samanheng med
mann
;
jamfør
menneskje
Tyding og bruk
skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale
;
Homo sapiens
;
til skilnad frå
dyr
og
plante
Døme
det moderne mennesket
;
menneske og dyr
;
Gud og menneske
individ, person
Døme
eit godt menneske
;
eit vakse menneske
;
ein by med 380 000 menneske
;
det var ikkje eit menneske å sjå
;
ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
som etterledd i ord som
bymenneske
friluftsmenneske
gjennomsnittsmenneske
ordensmenneske
overmenneske
stemningsmenneske
individ med tanke på menneskelege eigenskapar
;
til skilnad frå
maskin
(1)
Døme
ho er da berre eit menneske
individ med tanke på menneskeverd
Døme
han er da eit menneske, han òg
i tiltale og omtale (ofte
nedsetjande
)
Døme
kom inn da, menneske!
kva er det du gjer, menneske!
stakkars menneske
;
eg kjenner ikkje desse menneska
Faste uttrykk
aldri bli menneske att
etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
nytt og betre menneske
positivt forandra
;
utkvilt
kjenne seg som eit nytt og betre menneske
Artikkelside
peptalk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pepˊptåk
Opphav
frå
engelsk
;
jamfør
pepp
Tyding og bruk
tale som skal inspirere og oppmuntre nokon eller få nokon til å yte noko ekstra, vinne ein konkurranse
eller liknande
;
oppmuntrande ord
Døme
han gav laget ein peptalk før kampen
Artikkelside
peng
,
penge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pen
(
in
)
gr
, frå vestgermansk
Tyding og bruk
mynt
(1)
(eller pengesetel)
Døme
mora gav ungen ein peng
i
fleirtal
: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
Døme
norske pengar
;
ha pengar i lommeboka
i
fleirtal
: verdi som pengesetlar og myntar har
;
pengesum
;
kapital
(
1
I
, 1)
Døme
tene pengar
;
leggje seg opp pengar
;
ha pengar i banken
;
dei lånte pengar til bil
Faste uttrykk
ein billig penge
ein liten pengesum
det var mange bøker til sals for ein billig penge
for alle pengane
brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
moro for alle pengane
;
stå på for alle pengane
friske pengar
pengar frå ei ny kjelde
det kom ingen friske pengar til vegbygging
ha pengar mellom hendene
ha pengar ein kan bruke
kaste pengar ut av vindauget
bruke pengar til inga nytte
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
store pengar
mykje pengar
;
stor forteneste
tene store pengar
;
dei tapte store pengar
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
presteleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein prest
Døme
tale med
presteleg
patos
Artikkelside
preike
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
prédikan
;
av
preike
(
2
II)
Tyding og bruk
oppbyggjeleg tale i ei gudsteneste
Døme
halde preike
moraliserande foredrag
som etterledd i ord som
moralpreike
skjennepreike
Artikkelside
portrettere
portrettera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
teikne eller måle portrett av nokon
skildre ein person (i skrift eller tale)
Artikkelside
pompøs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
fransk
pompeux
;
jamfør
pomp
(
1
I)
Tyding og bruk
storslegen
,
staseleg
,
høgtideleg
Døme
ein pompøs seremoni
oppstylta
,
bombastisk
(2)
Døme
tale i ein pompøs stil
Artikkelside
oll
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
olle
(
3
III)
;
høgmælt tale
;
leven
(1)
,
ståk
(1)
Døme
vere ute på oll
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 39
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100