Nynorskordboka
staseleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| staseleg | staseleg | staselege | staselege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| staselegare | staselegast | staselegaste |
Opphav
av stasTyding og bruk
som ser praktfull ut;
Døme
- eit staseleg hus;
- eit staseleg par
- brukt som adverb:
- gå staseleg kledd