Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
154 treff
Bokmålsordboka
84
oppslagsord
utad
adverb
Opphav
av
ut
og
ad
(
1
I)
Betydning og bruk
mot utsiden, mot omgivelsene, utover
Eksempel
ha et godt forhold
utad
;
utad
virket hun helt rolig
–
å se til
Artikkelside
terminus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
middelalderlatin
‘begrepsavgrensning, definisjon’
;
fra
latin
‘grense’
Betydning og bruk
term
tidspunkt som danner en grense
Faste uttrykk
terminus ad quem
tidspunkt som noe regnes til
terminus ante quem, ante quem non
tidspunkt som noe kommer, ikke kommer foran
terminus post quem, post quem non
tidspunkt som noe kommer, ikke kommer etter
Artikkelside
stolpe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stolpi
Betydning og bruk
faststående stokk,
påle
Eksempel
grind
stolpe
, gjerde
stolpe
, lykte
stolpe
, telefon
stolpe
målstang
skuddet gikk i
stolpen
og inn
loddrett stokk i bindingsverk
oppstående stykke,
for eksempel
distinksjon på uniformslue, søyle i diagram, stavlignende figur i stoff, hekle-
eller
strikkearbeid
og lignende
Eksempel
en skjorte med
stolpe
foran
Faste uttrykk
opp ad stolper og ned ad vegger
om løst og fast, i det uendelige
Artikkelside
omvei
,
omveg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vei som ikke fører rett til målet
Eksempel
ta en
omvei
rundt fjellet
omstendelig, indirekte framgangsmåte
Eksempel
komme fram til et resultat ad
omveier
Artikkelside
fogd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
(
ad
)
vocatus
‘(til)kalt (som juridisk rådgiver)'
;
jamfør
norrønt
fóguti
og
dansk
foged
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: lokal betjent hos en
lensherre
;
politiembetsmann og skatteoppkrever i et landdistrikt
;
fut
i
sammensetninger
: betegnelse for visse offentlige tjenestemenn
som etterledd i ord som
bidragsfogd
skattefogd
Artikkelside
av
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
af
Betydning og bruk
står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse
eller
for det som noe blir skilt fra
Eksempel
falle av hesten
;
hogge grenene av treet
;
ikke komme av flekken
;
gå ut av huset
;
stå opp av senga
;
komme ned av fjellet
;
slite helsa av seg
;
komme ut av kontroll
står til betegnelse for opphav
Eksempel
være av samme slekt
;
abortloven av 1978
;
ny av året
;
ha glede av noe
;
lære av sine feil
;
et musikkstykke av Edvard Grieg
;
leie et hus av noen
står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
Eksempel
syk av sorg
;
klok av skade
;
gjøre noe av fri vilje
;
det lysner av dag
;
melde avbud på grunn av sykdom
;
være avhengig av andre
;
av sammenhengen ser vi at …
;
ha et inntrykk av at …
står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
Eksempel
en ring av gull
;
leve av fiske
;
ta i av alle krefter
;
være av samme mening
;
i en fart av 80 km i timen
;
han tar et bilde av henne med mobiltelefonen
står til betegnelse for en helhet eller mengde
Eksempel
hver og en av oss
;
for mye av det gode
;
penger har jeg nok av
;
ta sin del av kaka
;
mange av sakene
;
i løpet av dagen
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
norsk av ætt og sinn
;
liten av vekst
brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
Eksempel
eieren av gården
;
være datter av en bonde
;
sitte ved enden av bordet
;
summen av to tall
;
fordelen av å ha erfaring
står til det logiske subjektet i setningen
Eksempel
boka er skrevet av en kjent forfatter
;
uttrykket er brukt av mange
står til en karakteristikk
Eksempel
en mann av få ord
;
en målskårer av rang
brukt i visse uttrykk der
av
er omtolkning av
opphavlig
norrønt
at
(
eller
dansk
ad
)
;
jamfør
ad
(
1
I)
Eksempel
han er sin far opp av dage
;
én av gangen
brukt i uttrykk for mengde
Eksempel
ni av ti ganger
;
ha bilen full av tyvegods
står til noe eller noen som blir formål for handling
Eksempel
fredning av kulturminner
;
han gjorde narr av henne
står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
Eksempel
være redd av seg
;
de var triste og ute av seg
står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
Eksempel
en thriller av en håndballkamp
;
et råskinn av en langrennsløper
brukt som
adverb
: bort, i vei, til side, unna
;
jamfør
av sted
Eksempel
veien bøyer av sørover
;
ta av til venstre
;
vike av fra den rette veien
;
legge av penger
brukt som
adverb
: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
Eksempel
ta av lokket
;
gå av bussen
;
ta av seg skoene
;
skille seg av med noe
;
skrive av noe
brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
Eksempel
slå av radioen
;
skru av lyden på fjernsynet
brukt som
adverb
: betegner at noe avtar eller får et resultat
Eksempel
blomstre av
;
stilne av
;
fyre av et gevær
;
det blir ingenting av det
Faste uttrykk
av og til
nå og da, til sine tider
av seg selv
ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selv
fra ___ av
i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen av
;
fra nå av
Artikkelside
avis
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Uttale
aviˊs
Opphav
fra
fransk
‘mening, melding’
;
av
latin
ad
‘til’ og
visum
‘syn, tanke’
Betydning og bruk
regelmessig publikasjon som inneholder aktuelle saker og
nyheter
;
blad
(4)
Eksempel
holde en avis
;
det stod i avisen i går
;
lese aviser på nettet
økonomisk foretak som utgir en
avis
(1)
Eksempel
grunnlegge en
avis
lokale der en
avis
(2)
holder til
Eksempel
klassen besøkte avisen
Faste uttrykk
komme i avisen
bli omtalt i avisen
Artikkelside
avertere
verb
Vis bøyning
Uttale
averteˊre
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
‘vende seg til, imot’, av
ad
‘til’ og
vertere
‘vende’
Betydning og bruk
kunngjøre ved annonse
;
annonsere
Eksempel
avertere
i avisen
;
avertere
etter hus
;
stillingen er avertert ledig
Artikkelside
attrahere
verb
Vis bøyning
Opphav
latin
av
ad
‘til’ og
trahere
‘dra’
Betydning og bruk
dra til seg
;
tiltrekke
Artikkelside
attestere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
ad
‘til’ og
testari
‘vitne’
Betydning og bruk
bekrefte (skriftlig)
Eksempel
attestere
en avskrift
Artikkelside
Nynorskordboka
70
oppslagsord
assessor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
asesˊsor
Opphav
frå
latin
‘attmedsitjar’, av
ad
‘til’ og
sedere
‘sitje’
Tyding og bruk
eldre nemning for
domar
(1)
Artikkelside
arrivere
arrivera
verb
Vis bøying
Uttale
ariveˊre
Opphav
av
fransk
arriver
opphavleg ‘lande’
;
av
latin
ad
‘til’ og
ripa
‘kyst’
Tyding og bruk
kome (til ein stad)
Artikkelside
arrestere
arrestera
verb
Vis bøying
Uttale
aresteˊre
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
gammalfransk
arester
‘fasthalde, hindre’
;
av
latin
ad
‘til’ og
restare
‘bli att’
Tyding og bruk
setje fast,
fengsle
(1)
mellombels (til etterforskinga er ferdig og dommen avsagd)
Døme
arrestere ein mistenkt
;
bli arrestert for fyll
syne at noko ikkje er rett
Døme
arrestere ein påstand
;
debattanten vart arrestert av ordstyraren
Artikkelside
assonans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
asonanˊs
;
asonanˊgs
Opphav
av
latin
assonare
‘klinge med’ av
ad
‘til’ og
sonare
‘klinge, lyde’
Tyding og bruk
ufullkome rim der berre vokalane
eller
konsonantane er like, til dømes i
ord
–
ost
eller
krims
–
krams
;
halvrim
Artikkelside
apportere
apportera
verb
Vis bøying
Uttale
aporteˊre
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
ad
‘til’ og
portare
‘bere’
Tyding og bruk
om hund: hente skote
vilt
eller
kasta gjenstand tilbake til eigaren sin
Artikkelside
applisere
applisera
verb
Vis bøying
Uttale
apliseˊre
Opphav
av
latin
applicare
, av
ad
‘til’ og
plicare
‘bøye’
Tyding og bruk
måte
(
3
III
, 1)
til, tilpasse, bruke
Døme
disse kriteria er vanskelege å applisere i praksis
Artikkelside
appetitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
apetitˊt
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
appetitus
‘attrå’, av
appetere
av
ad
‘til’ og
petere
‘søkje’
Tyding og bruk
matlyst
Døme
ha god appetitt
;
miste appetitten
i
overført tyding
:
lyst
,
hug
(
1
I)
Døme
ha appetitt på livet
Artikkelside
appellere
appellera
verb
Vis bøying
Uttale
apeleˊre
Opphav
frå
latin
‘kalle, tiltale’, av
ad
‘til’ og
pellere
‘drive’
Tyding og bruk
vende seg til nokon med oppmoding, bøn om
medhald
Døme
appellere til alle gode krefter
ha
appell
(2)
Døme
talen appellerte til alle
;
appellere til kjenslene
i
jus
:
anke
(
2
II
, 4)
;
jamfør
appell
(3)
Døme
appellere til retten
Artikkelside
appartement
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
apartemanˊg
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
ad
‘til’ og
partire
‘dele’
Tyding og bruk
husvære
(2)
,
leilegheit
Artikkelside
apparisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
aparisjoˊn
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
ad
‘til’ og
parere
‘syne seg’
Tyding og bruk
ytre utsjånad
;
framtoning
Døme
den sceniske apparisjonen hennar gjer framføringa endå betre
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100