Bokmålsordboka
fogd
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fogd | fogden | fogder | fogdene |
Opphav
gjennom lavtysk, fra latin (ad)vocatus ‘(til)kalt (som juridisk rådgiver)'; jamfør norrønt fóguti og dansk fogedBetydning og bruk
- i sammensetninger: betegnelse for visse offentlige tjenestemenn
- som etterledd i ord som
- bidragsfogd
- skattefogd