Nynorskordboka
assonans
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein assonans | assonansen | assonansar | assonansane |
Uttale
asonanˊs eller asonanˊgsOpphav
av latin assonare ‘klinge med’ av ad ‘til’ og sonare ‘klinge, lyde’Tyding og bruk
ufullkome rim der berre vokalane eller konsonantane er like, til dømes i ord – ost eller krims – krams;