Bokmålsordboka
attrahere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å attrahere | attraherer | attraherte | har attrahert | attraher! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| attrahert + substantiv | attrahert + substantiv | den/det attraherte + substantiv | attraherte + substantiv | attraherende |
Opphav
latin av ad ‘til’ og trahere ‘dra’Betydning og bruk
dra til seg;