Bokmålsordboka
omvei, omveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en omveg | omvegen | omveger | omvegene |
| en omvei | omveien | omveier | omveiene |
Betydning og bruk
- vei som ikke fører rett til målet
Eksempel
- ta en omvei rundt fjellet
- omstendelig, indirekte framgangsmåte
Eksempel
- komme fram til et resultat ad omveier