Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

lad

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlað; jamfør lade (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et lad med bjørkeved
  2. lav mur eller lavt steinlag
  3. en type hodeplagg til brudebunad;
    til forskjell fra brudekrone

leddik

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk led(d)eke, diminutiv av lade ‘skrin’

Betydning og bruk

lite, avdelt rom i en kiste eller en koffert

jarlesete, jarlssete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sete (3) til en jarl
Eksempel
  • det gamle jarlesetet på Lade

hurtiglading

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lade (2, 1) på kort tid
Eksempel
  • hurtiglading av batterier;
  • hurtiglading av elbiler

utlade

verb

Betydning og bruk

  1. mest i fysikk: (delvis) tømme for elektrisitet, lade ut
    Eksempel
    • utlade et batteri
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • et utladet batteri

toer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe(n) som har (start)nummer to
    Eksempel
    • toeren går til Ladebuss eller trikk nummer to;
    • toeren kom først i mål
  2. deltaker som blir nummer to
    Eksempel
    • den evige toer
  3. spillkort eller lignende med verdien to;
    resultat som gir to poeng
    Eksempel
    • skyte to toere og en bom
  4. karakter (4) i skolen
    Eksempel
    • hun fikk en toer i fransk
  5. kapproingsbåt for to roere

skudd, skott 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skot

Betydning og bruk

  1. det å skyte, avfyre skytevåpen
    Eksempel
    • skyte skuddskudd;
    • kanonskudd, geværskudd
    • smell når en fyrer av et skytevåpen
      • høre et skudd
    • posisjon som gjør det mulig å skyte
      • skudd på noe
  2. kule, prosjektil, patron (2
    Eksempel
    • ha ett skudd igjen;
    • lade med skarpe skudd;
    • løs(n)e et skudd;
    • gå som et skuddveldig fort
    • slang: sprøyte med narkotika
      • sette et skudd
  3. i ballspill: kast, slag, spark av ball mot mål
    Eksempel
    • ikke ha skudd på mål;
    • skuddet gikk inn like ved stolpen
  4. plantedel som skyter fram fra knopp
    Eksempel
    • om våren skyter planten nye skudd

Faste uttrykk

  • i skuddet
    (egentlig om plante: ‘skyte i været’) være populær, sterkt etterspurt
  • sitte som et skudd
    være en fulltreffer, passe

samle

verb

Opphav

norrønt samna

Betydning og bruk

  1. bringe, skaffe, plukke sammen
    Eksempel
    • samle opp regnvann;
    • samle planter, folkeminner, frimerker, underskrifter;
    • samle folk til en hær;
    • samle glødende kull på ens hodeOrdsp 25,22 ; se glødende
    • sikre seg rikdom
      • samle inn penger;
      • samle på mynter
    • refleksivt:
      • folk samlet seg på gata;
      • snøen samlet seg foran døra;
      • hele familien samles hver julkommer sammen
  2. trekke til seg
    Eksempel
    • forestillingen samlet mange tilskuere
  3. Eksempel
    • samle landet til ett rike
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et samlet folk
    • som adverb:
    • refleksivt:
  4. Eksempel
    • samle tankene sine
    • refleksivt:
      • samle seg til en beslutning

Faste uttrykk

  • ikke noe å samle på
    av liten verdi
  • samle i lader
    (Matt 6,26, gammel oversettelse) kare til seg, eie (unødvendig) mye; jamfør lade (1
  • samle seg om
    slutte seg sammen om (noe)
  • samle seg
    komme til ro
  • stå samlet om
    være enige om (noe)

batteri

substantiv intetkjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘slagsmål, kamp’

Betydning og bruk

  1. (område av festning med) et visst antall kanoner som ledes samlet
  2. grunnenhet i artilleriet (som tilsvarer kompani i andre våpengrener)
  3. (en nærmere avgrenset del av) fast skyts på et krigsskip
  4. (gruppe av sammenkoplede) galvanisk(e) element(er) eller akkumulator(er) som omformer kjemisk energi til elektrisk strøm
    Eksempel
    • bytte batteri på røykvarsleren
  5. slagverkgruppe i et orkester;
  6. del av røranlegg der væske med ulik temperatur blir blandet;
  7. i overført betydning: stor mengde
    Eksempel
    • et helt batteri med vinflasker

Faste uttrykk

  • lade batteriene
    samle krefter til ny innsats
    • nå skal det bli godt med noen fridager for å få ladet batteriene

bakladning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lade et skytevåpen bakfra i den bakre delen av kammeret;

Nynorskordboka 34 oppslagsord

lad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlað; jamfør lade (2

Tyding og bruk

  1. oppbygd mengd av noko;
    Døme
    • eit stort lad med ved;
    • leggje tørrfisk i lad
  2. låg mur eller lågt steinlag, til dømes på sida av ein eldstad
  3. slags hovudplagg til brurebunad;
    til skilnad frå brurekrone

lade ut

Tyding og bruk

tømme eller bli tømt for elektrisitet;
Sjå: lade
Døme
  • batteriet er ladd ut

leddik

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk led(d)eke, diminutiv av lade ‘skrin’

Tyding og bruk

lite, avdelt rom i ei kiste eller ein koffert

karabin

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk carabine, av carabin ‘karabinier’

Tyding og bruk

  1. kort og lett gevær, tidlegare nytta av kavaleristar
    Døme
    • dei fekk ordre om å lade karabinane
  2. Døme
    • ein treng karabinar til å feste taua

jarlesete

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sete (3, 3) for ein jarl
Døme
  • det gamle jarlesetet på Lade

lade batteria

Tyding og bruk

samle krefter til ny innsats;
Sjå: batteri
Døme
  • ein kan knapt tenke seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet

hurtiglading

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lade (2, 2) på kort tid
Døme
  • hurtiglading av batteri;
  • hurtiglading av elbilar

forlading

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lade (2, 1) eit våpen gjennom munningen;

bakladar

substantiv hankjønn

Opphav

av bak (3 og lade (2

Tyding og bruk

  1. skytevåpen med baklading;
  2. skip med overbygning og maskinrom akterut

utlading

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lade ut eller bli utladd;
utstrøyming av elektrisitet