Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
97 treff
Bokmålsordboka
58
oppslagsord
kickstart
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
brå og vellykket start
Eksempel
få en kickstart inn i arbeidslivet
Artikkelside
sjuer
,
syver
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe(n) som har (start)nummer sju
Eksempel
ta
sjueren
–
buss
eller
trikk nummer sju
;
sjueren
på laget var banens beste
deltaker som blir nummer sju
spillkort
eller lignende
med verdien sju
Eksempel
legge på
sjueren
i hjerter
resultat som gir sju poeng
skyte en
sjuer
og fire åttere
Artikkelside
innkomst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
inkomst
Betydning og bruk
det å komme inn (til mål eller et annet endepunkt)
Eksempel
være dødssliten ved
innkomsten
;
mange så på
innkomsten
i Birkebeinerrennet
;
pasienten virket ruset ved innkomsten
plass for
innkomst
(1)
Eksempel
start og
innkomst
var lagt til skolen
;
det var fullt av folk ved
innkomsten
penger som kommer inn
;
inntekt
Eksempel
ha store
innkomster
Artikkelside
intervallstart
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
start på løp der deltakerne starter hver for seg med et visst mellomrom i tid
;
til forskjell fra
fellesstart
og
jaktstart
Artikkelside
av hele sitt hjerte
Betydning og bruk
dypt, inderlig
;
Se:
hjerte
Eksempel
elske en av hele sitt hjerte
;
han elsker Start av hele sitt hjerte
Artikkelside
få opp dampen
Betydning og bruk
sette opp farten
;
øke innsatsen eller forbedre prestasjonene
;
Se:
damp
Eksempel
toget fikk opp dampen etter noen kilometer
;
de fikk opp dampen halvveis i kampen
;
få opp dampen etter en dårlig start
Artikkelside
gnist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gneisti
Betydning og bruk
lysende
eller
glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
Eksempel
det føk
gnister
fra bålet
;
en elektrisk gnist utløste brannen
sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling
;
glød
(2)
Eksempel
mangle
gnisten
;
ha
gnisten
begynnelse til vekst eller utvikling
;
kime
(
1
I
, 2)
, start
Eksempel
gnisten til opprøret
svakt tegn
;
antydning,
snev
Eksempel
hun har ikke en
gnist
av forstand
;
det er ikke en
gnist
av fornuft i forslaget
om eldre forhold:
telegrafist
på skip
Faste uttrykk
slå gnister
sende ut gnister
en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
utstråle eller framkalle sterke følelser
det slo gnister mellom dem
;
debatten slo gnister i sosiale medier
sprute gnister
sende ut gnister
det spruter gnister fra vinkelsliperen
vise sterk følelse, særlig sinne
hun sprutet gnister og truet med rettssak
Artikkelside
hjerte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjarta
Betydning og bruk
knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen
Eksempel
ha dårlig
hjerte
;
ha vondt i
hjertet
;
kula traff midt i
hjertet
;
hjertet
hamret i brystet på meg
hjerte
(1)
tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnstilstander
Eksempel
bli så redd at
hjertet
står stille
;
en klam hånd grep meg om
hjertet
;
gjøre noe med lett
hjerte
;
stå ens
hjerte
nær
noe som ligner
hjerte
(1)
Eksempel
et hus med
hjerte
i døra
;
et halsbånd med
hjerte
i gull
innerste del, kjerne
Eksempel
være fra
hjertet
av Norge
Faste uttrykk
alt hva hjertet begjærer
alt hva en ønsker seg
av hele sitt hjerte
dypt, inderlig
elske en av hele sitt hjerte
;
han elsker Start av hele sitt hjerte
bære et barn under hjertet
være gravid
det hjertet er fullt av, løper munnen over med
det en er svært opptatt av, greier en ikke å la være å snakke om
etter ens hjerte
etter ens ønske
det er et prosjekt etter mitt hjerte
;
et spennende spill helt etter hans hjerte
granske hjerte og nyrer
granske sinnets innerste tanker
ha hjerte for
vise medfølelse med, omsorg for
ha hjertet på rette sted
være modig; være godhjertet
ha noe på hjertet
ha noe å fortelle
i sitt hjerte
innerst inne
i sitt hjerte er han borgerlig
ikke ha hjerte til
ikke kunne få seg til
komme fra hjertet
være oppriktig, alvorlig ment
legge seg noe på hjertet
legge seg noe på sinne, innprente seg
lett om hjertet
glad til sinns
ligge på hjertet
ha trang til å tale om
med hjertet i halsen
svært spent, redd
med hånden på hjertet
for å være helt ærlig
mitt hjerte banker for
jeg er glad i, forelsket i
mitt hjerte banker for ham
på fastende hjerte
uten å ha spist
skjære i hjertet
gjøre (noen) vondt;
jamfør
hjerteskjærende
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
tape sitt hjerte til
bli forelsket i
varm om hjertet
glad, rørt
vinne alles hjerter
vinne alle for seg
;
få alles sympati
Artikkelside
føring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
føre
(
4
IV)
Betydning og bruk
det å flytte eller lede (noe) i en viss retning eller til et visst punkt
Eksempel
føring
av varer
som etterledd i ord som
ilandføring
innføring
overføring
ledelse
(1)
,
styring
(1)
Eksempel
bli anmeldt for føring av båt i beruset tilstand
;
gjøre øvelser med føring av ball
det å skrive ned på liste eller lignende
Eksempel
føring av rapport
;
ha ansvar for føringen av regnskapet
som etterledd i ord som
bokføring
ledelse
(2)
,
forsprang
Eksempel
laget hadde føringen fra start
;
Danmark var i føring fram til pause
noe en
fører
(
4
IV)
;
last
(
1
I
, 1)
,
gods
(3)
,
frakt
(2)
Eksempel
skipets
føring
;
ha stor
føring
styrende retningslinje
;
bestemmelse
(2)
,
regel
(1)
,
rettesnor
Eksempel
han har lagt strenge føringer for komiteens arbeid
;
et dokument som legger politiske føringer på det videre arbeidet
innretning som styrer en maskindel og sikrer at den beveger seg stabilt og nøyaktig
sending
(3)
Artikkelside
hanglete
,
hanglet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke helt god
;
dårlig, skranten, uvel
Eksempel
du virker litt hanglete i dag
;
de fikk en hanglete start
Artikkelside
Nynorskordboka
39
oppslagsord
intervallstart
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
start på løp der deltakarane startar kvar for seg med eit visst mellomrom i tid
;
til skilnad frå
fellesstart
og
jaktstart
Artikkelside
leggje seg bakpå
Tyding og bruk
i lagidrett: spele defensivt
;
Sjå:
bakpå
Døme
bortelaget la seg bakpå frå start
Artikkelside
gneiste
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gneisti
Tyding og bruk
brennande
eller
lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
Døme
det fyk gneistar frå bålet
;
det sprutar gneistar frå vognhjulet
;
elektrisk gneiste
sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling
;
glød
(2)
Døme
mangle gneisten
byrjing til vekst eller utvikling
;
kime
(
1
I
, 2)
, start
Døme
gneistane til fridom
svakt teikn
;
snev
Døme
det finst ikkje ein gneiste av von
Faste uttrykk
slå gneistar
sende ut gneistar
hamaren slo gneistar
stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
det slo gneistar mellom dei
;
han skreiv så det slo gneistar
sprute gneistar
sende ut gneistar
det spruta gneistar frå toget
syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
han spruta gneistar av sinne
;
det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei
Artikkelside
føring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
føre
(
4
IV)
Tyding og bruk
det å flytte eller leie (noko) i ei viss retning eller til eit visst punkt
Døme
føring av fisk til Finnmark
som etterledd i ord som
heimføring
innføring
overføring
leiing
(
1
I
, 1)
,
styring
(1)
Døme
føring av motorvogn
det å skrive ned på liste eller liknande
Døme
manglande føring av rekneskap
;
føring av timelister
som etterledd i ord som
dataføring
bokføring
leiing
(
1
I
, 3)
,
forsprang
Døme
ho sende laget sitt i føring med det første målet
;
Noreg tok føringa frå start
noko ein
fører
(
4
IV)
;
last
(
1
I
, 1)
,
gods
(3)
,
frakt
(2)
Døme
folk og føring på skipet
;
ha stor føring
styrande retningslinje
;
regel
(1)
,
rettesnor
,
forskrift
Døme
eg vil ikkje leggje føringar på korleis du utfører arbeidet
;
ei avtale som gjev tydelege føringar
;
læreplanen legg føringane for undervisninga
innretning som styrer ein maskindel og sikrar at han flyttar seg stabilt og nøyaktig
sending
(3)
,
forn
(
1
I)
Artikkelside
utgangspunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
punkt der noko startar
;
(start)grunnlag
Døme
utgangspunktet for reisa, debatten
;
talaren tok utgangspunkt i fredsproblema
;
rørsla er i utgangspunktet sosialistisk
;
i utgangspunktet er eg samd med deg
Artikkelside
trong
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrǫngr
;
samanheng
med
trenge
(
1
I)
Tyding og bruk
som har liten plass
;
snever
,
smal
(
2
II)
,
knapp
(
2
II)
,
tett
Døme
trong dal, gate, opning, passasje
;
tronge klede, sko
;
bu i eit trongt husvære
;
bu trongt
;
sitje trongt
;
ha ein trong fødsel
–
treg, vanskeleg start
;
det er trongt om plassen
;
vere trong om brystet
–
ha pustevanskar
(sterkt) avgrensa, snever, stram, lite vid, lite romsleg
Døme
setje tronge grenser, rammer, vilkår for noko
;
ein trong definisjon
;
i trong(are) tyding, meining
;
ha ein trong økonomi
–
vanskeleg, stram
;
det vart for trongt
el.
for tronge forhold for han
–
for små forhold, for smått, innestengt
økonomisk vanskeleg
;
fattigsleg
Døme
tronge kår, tider
;
ha det trongt
;
sitje trongt i det
Faste uttrykk
ha ein trong horisont
(om person) vere innskrenka, trongsynt
trong vokal
vokal artikulert med lita opning i munnen (
til dømes
i, y
)
Artikkelside
tjuvstart
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
idrett
: det å tjuvstarte
;
for tidleg start
Artikkelside
tevlar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
deltakar i tevling
;
konkurransedeltakar
Døme
medtevlar
;
tevlarane møter opp ein time før start
Artikkelside
temporitt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sykkelritt med individuell start, til skilnad frå
fellesstartritt
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere, setje (på ein viss stad
eller
måte)
;
stelle
(
2
II
, 5)
Døme
stille noko frå seg på bordet
;
stille saka på hovudet
;
stille noko til rådvelde
;
stille ein fritt
;
stille opp troppane
;
stille opp eit reknestykke
;
eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne
–
eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne
;
stille ut varene sine
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
stelle
(
2
II
, 5)
Døme
stille (seg) som kandidat
;
stille seg i brodden for noko
;
stille seg i vegen for noko
;
stille seg opp ved muren
;
stille seg lagleg til for hogg
;
stille seg tvilande til noko
;
stille ein fritt
;
stille til start, til val
leggje fram
;
(forme ut og) setje opp
;
stelle
(
2
II
, 5)
Døme
stille mannskap, garanti, utstyr
;
stille ein diagnose
;
stille liste
setje fram
stille eit spørsmål
;
stille krav
arte seg
da stiller saka seg annleis
i
perfektum partisipp
:
vere godt, dårleg stilt økonomisk
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100