Bokmålsordboka
sjuer, syver
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjuer | sjueren | sjuere | sjuerne |
| en syver | syveren | syvere | syverne |
Betydning og bruk
- noe(n) som har (start)nummer sju
Eksempel
- ta sjueren – buss eller trikk nummer sju;
- sjueren på laget var banens beste
- deltaker som blir nummer sju
- spillkort eller lignende med verdien sju
Eksempel
- legge på sjueren i hjerter
- resultat som gir sju poeng
- skyte en sjuer og fire åttere