Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
45 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
knute på tråden
Betydning og bruk
uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere
eller lignende
;
midlertidig uvennskap
;
Se:
knute
,
tråd
Eksempel
det var knute på tråden mellom ektefellene
;
knute på tråden mellom Norge og Sverige
Artikkelside
kniplepinne
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hver av de trepinnene som tråden er nøstet opp på når en
knipler
Artikkelside
vikle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
vinde
(
2
II
, 1)
,
surre
(
2
II)
Eksempel
vikle
tråden på snella
;
vikle
noe inn i, ut av et papir
;
vikle
en spole
;
tømmen
viklet
seg sammen
i overført betydning
:
Eksempel
vikle
seg inn i selvmotsigelser
Artikkelside
tulle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
i dialekter
‘virvle rundt’,
beslektet
med
tvinne
Betydning og bruk
rulle
(
3
III
, 5)
,
svøpe
(
2
II)
,
vikle
Eksempel
tulle
tråden på snella
;
tulle
seg inn i et teppe
handle dumt
eller
planløst
;
rote omkring, surre
Eksempel
jeg har bare gått og
tullet
på jobben i dag
;
tulle
seg bort i noe ulovlig
;
tulle
bort nøklene
–
forlegge
eller
miste
;
tulle
bort penger
–
bruke penger på
tull
(
3
III)
ta feil, si noe dumt
Eksempel
nei, nå
tuller
jeg visst
ikke mene alvor, tøyse
Eksempel
ikke hør på henne – hun bare
tuller
;
tulle
med jentene
Artikkelside
træ
,
tre
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tråd
Betydning og bruk
sette tråd i
Eksempel
træ
en nål
;
træ
en vev
–
træ renningstrådene gjennom hovlene
stikke (noe tynt) tvers gjennom (åpningen på) noe
Eksempel
træ
i skolissene
;
træ
(tråden) i nåla
;
træ
jordbær på et strå
;
træ
perler på en snor
trekke
Eksempel
træ
på seg hanskene
;
træ
genseren over hodet
Faste uttrykk
træ ned over hodet på
påtvinge (noen) noe
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
svinge, bevege hånd, redskap
eller lignende
raskt (mot noe)
Eksempel
slå
i en spiker
;
slå
noe i stykker
;
slå
til en
;
slå
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
en helseløs, i hjel
;
være helt
slått
ut av varmen
–
helt utenfor, satt ut av spill
;
slå
seg igjennom som musiker
–
overleve som
;
slå
seg for sitt bryst
–
se
bryst
(2)
;
slå
seg på brystet
–
se
bryst
;
slå
ut med armene
;
slå
med vingene
;
slå
takten
;
slå
inn 20 kr på kasseapparatet
;
slå
asken av sigaretten
;
slå
på harpe, tromme
;
slå
en pasning
–
i fotball
;
hesten slo bakut
hogge av, skjære
bjørnen slo fem sauer
–
drepte
;
slå
gress med ljå
støte
,
dunke
Eksempel
slå
seg fordervet
;
slå
ut en tann
;
slå
hodet mot noe
banke
(
2
II
, 2)
,
pulsere
Eksempel
mitt hjerte
slår
for deg
beseire
Eksempel
i overført betydning
:
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
;
bli
slått
ut i en turnering
–
satt utenfor
;
slå
en i samløp
;
fienden er
slått
tvinge
(
2
II)
slå
under seg store landområder
;
slå
angrepet tilbake
;
slå
fienden på flukt
ramme
(
3
III)
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
–
syntes plutselig klart
;
bli
slått
av en ulykke
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
slående
karakteristikk
–
rammende
gjøre virkning
et teaterstykke som
slår
lage lyd, smell
Eksempel
seilene slo friskt i vinden
;
vinduet stod og slo
;
tordenen slo
;
klokka
slår
lage
,
frambringe
Eksempel
slå
leir
;
slå
krøll på halen
;
slå
en strek over
–
i overført betydning
: betrakte som glemt ; se
strek
;
slå
en sirkel
;
slå
en ring om noe
utføre
slå
mynt
–
prege; også: tjene penger ; se
mynt
(1)
;
slå
triller
;
slå
alarm
;
slå
ild
;
muren slo sprekker
;
slå
en tunnel
;
slå
stiften
–
se
stift
(
1
I)
binde, legge omkring
Eksempel
slå
armene rundt halsen på en
;
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
knytte
(
2
II
, 1)
slå
knute på seg
;
slå
en knute
helle (raskt)
Eksempel
slå
lens
–
se
lens
(
2
II)
;
slå
i seg en dram
;
slå
en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
slå
øynene ned
–
rette
;
slå
opp, etter noe i et leksikon
–
åpne for å undersøke
;
slå
boka sammen
;
slå
opp boka
;
slå
opp døra
;
slå
døra igjen
bevege seg raskt
viseren slo ut
trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
i overført betydning
:
styrte, komme (farende)
en rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
;
bølgene slo over båten
blaffe
flammene slo i været
fortelle
,
erklære
Eksempel
slå
av en prat
–
prate
;
slå
noen konkurs
gå
Eksempel
slå
et slag over golvet
baute
båten slo seg opp mot vinden
med ulik
betydning
i faste uttrykk:
Eksempel
dette vil
slå
ut i høyere priser
–
føre til
;
slå
ut i full blomst
–
springe ut
;
slå
sammen
–
forene
;
slå
av, på lyset, motoren
–
kople inn, ut
brukt
refleksivt
med ulik
betydning
Eksempel
slå
seg i lag med
–
gi seg i lag med
;
sykdommen slo seg på lungene
–
angrep
;
slå
seg til ro
–
roe seg
;
slå
seg til ro med
–
nøye seg med
vri
døra har
slått
seg
Faste uttrykk
få/slå kloa i
også: få tak i
slå an på
flørte med en gutt, ei jente
slå an
være ettertraktet
slå av på
redusere (pris, kvalitet)
slå bort
også: ikke ville snakke om
slå en plate
fortelle en skrøne, lyve
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
slå fra seg
forsvare seg
slå frampå om
antyde
slå følge med
gi seg i følge med
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
styre inn på, begynne med
slå lag med
gi seg i lag med
slå ned på
kaste seg over
slå ned
også: knekke, knuse
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
skifte om
slå opp med
avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå opp
kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
slå på tråden
ringe
slå seg fram
også: arbeide, streve seg fram
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg; bosette seg
slå seg opp
komme ovenpå
slå seg på
begynne med
slå seg til
gi seg til
slå seg vrang
bli umulig
slå seg
også: bli fuktig
eller
rimet
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat
slå til
godta, si ja
slå til
også: gripe (hardt) inn
Artikkelside
floke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flóki
Betydning og bruk
tråd, hår
eller lignende
som er fløkt sammen
;
knute
(2)
,
vase
(
2
II)
Eksempel
komme
floke
på tråden
;
få
floker
i håret
i overført betydning: innfløkt sak
;
vanske, problem
Eksempel
løse
floken
;
politiske floker
Faste uttrykk
slå floke
slå armene i kryss omkring overkroppen for å holde varmen
Artikkelside
feste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
festa
Betydning og bruk
gjøre fast ved å binde, stifte, lime, knytte eller lignende
Eksempel
feste tråden
;
feste beltet rundt livet
;
feste søljene på bunaden
;
de festet lasten godt på lasteplanet
i overført betydning: holde fast
;
rette
(
2
II
, 3)
Eksempel
feste blikket på tavla
;
feste lit til styret
bygsle
(1)
tomt eller jord
om
eldre
forhold
: ta i tjeneste
;
ansette
,
engasjere
(1)
Eksempel
feste
tjenere
om eldre forhold: trolove (seg med)
;
jamfør
trolove seg
Eksempel
feste
en jente
Faste uttrykk
feste på papiret
skrive ned
feste seg ved
legge merke til
;
legge vekt på
feste seg
ta tjeneste
Artikkelside
Nynorskordboka
27
oppslagsord
kurle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
engelsk
curl
;
samanheng
med
kaure
(
1
I)
Tyding og bruk
krølla lokk, ulldott
furekongle
floke
(
1
I)
,
snur
,
vase
(
2
II)
Døme
det kom ei kurle på tråden
Artikkelside
knute på tråden
Tyding og bruk
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar
eller liknande
;
mellombels uvenskap
;
Sjå:
knute
,
tråd
Døme
det er knute på tråden mellom familiane
;
diplomatiske knutar på tråden
Artikkelside
knute
,
knut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
knútr
Tyding og bruk
samanknytt del av tråd, tau, band
eller liknande
Døme
knyte ein
knute
;
løyse knuten
;
ei lêrreim med ein hard knute i enden
hår som er samla i ein
tull
(
1
I
, 3)
;
hårtull
Døme
håret er sett opp i ein stram knute i nakken
i
overført tyding
: vanske,
floke
(
1
I
, 2)
Døme
vedtaket løyste knuten
svollen del i bork, hus, bein
eller liknande
;
utvekst
Døme
knute
i veden
som etterledd i ord som
frostknute
fruktknute
åreknute
Faste uttrykk
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar
eller liknande
;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane
;
diplomatiske knutar på tråden
Artikkelside
kniplepinne
,
kniplepinn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei trepinnane som tråden er nøsta opp på når ein
kniplar
Artikkelside
kjedemaske
substantiv
hokjønn
kjedemoske
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i hekling: maske som blir danna ved å dra tråden gjennom føregåande maske
Artikkelside
vere
4
IV
vera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vera
(
eldre
vesa
),
er
(
eldre
es
),
verit
Tyding og bruk
sjølvstendig verb i
tyding
1–6
finnast
,
eksistere
,
leve
(
2
II)
Døme
der er ikkje meir
;
han er ikkje meir
–
han er død
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
det er det som er
–
såleis heng det i hop
;
det var ein gong ein konge
;
i veka som var
–
førre veka
;
vere til
etter Shakespeare
å vere eller ikkje vere
halde til
;
opphalde seg
;
bu
(
3
III)
Døme
ein stad å vere
;
vere i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
kvar er du i arbeidet?
–
kor langt er du komen?
sersjanten var stadig etter nr. 87
–
forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå
;
sommaren er over oss
–
no har vi sommar
;
vere saman (om noko)
;
eg er straks attende
;
vere ute ein augeblink
kvile
(
3
III)
,
liggje
,
vente
(
2
II)
Døme
det kan vere (til) så lenge
;
la nokon vere i fred
;
det er noko i det
–
har noko for seg
konjunktiv
fred vere med deg!
fare åt, stelle seg
;
henge saman
Døme
korleis er det med deg?
ein god måte å vere på
;
la så vere
;
det er som eg seier
;
vere frå seg av sinne
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
møtet er over, slutt
;
kva skal slikt vere til?
–
godt for
vilje seie
;
føre med seg
Døme
vite kva arbeid er
;
det er:
–
fork.
d.e.:
nokre andre
uttrykk
Døme
tråden var av ull
;
straumen er av, på
;
forhenget er frå
;
tida er inne
–
er mogen
;
vere ute for eit uhell
brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
Døme
vere arbeidar, barn, flygar, meister
;
vere fleire om noko
;
vere frisk, raud, heldig
;
ver så snill
;
det var god kaffi!
brukt i utbrytingssetning
Døme
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Døme
ho er komen, vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
ho er nemnd, sett, lagd, utteken
;
det var gjort, laga i går
Faste uttrykk
har vore
etterstilt
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var;
forkorta
h.v.
tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
vere ved
vedkjenne seg (noko)
Artikkelside
vikle
1
I
vikla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
vinde
(
2
II)
,
surre
(
2
II)
vikle tråden på snella
;
vikle noko inn i, ut av eit papir
;
vikle ein spole
;
taumen vikla seg i hop
i
overført tyding
:
vikle seg inn i sjølvmotseiingar
Artikkelside
veivle
veivla
verb
Vis bøying
Opphav
av
veive
Tyding og bruk
balle kringom
;
fløkje
,
vase
(
3
III)
Døme
veivle tråden om fingeren
;
ormen veivlar seg kring leggen
snakke ugreitt, innfløkt
Artikkelside
tvirle
tvirla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tverel
Tyding og bruk
kvervle
,
snurre
,
røre
(
2
II)
;
fløkje
Døme
tvirle noko rundt
;
tråden har tvirla seg
Artikkelside
tulle
3
III
tulla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
islandsk
þyrla
‘kvervle’ og med
tville
Tyding og bruk
kvervle
;
svinge seg rundt (i dans
til dømes
)
røre (noko) rundt
Døme
tulle grauten
vinde
(
2
II)
,
vikle
(
1
I)
,
sveipe
Døme
tulle tråden på snella
;
tulle kring ungen
;
tulle papir om varene
balle
(
2
II)
,
pakke
(
2
II)
;
fløkje
Døme
tulle saman kleda
;
trådane har tulla seg saman
;
liggje (som) ihoptulla
karde
(
2
II)
falle (over ende)
Døme
tulle i koll
virre
,
rote
(
2
II)
,
vase
(
3
III)
,
surre
(
2
II)
,
fomle
;
handle dumt
eller
planlaust
Døme
tulle seg borti noko muffens
;
enn at vi tulla oss hit da!
tulle bort nøklane, formuen, tida
;
eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil
;
seie gale
Døme
nei, no tullar eg visst
;
tulle i gongetabellen
vere uklar i hovudet
;
røre
(
2
II)
,
fantasere
Døme
liggje og tulle i ørska
ikkje meine alvor
;
tøyse
(
2
II)
,
fjase
,
skjemte
Døme
eg tullar berre
;
tulle med jentene
syngje utan tekst
;
nynne
,
lulle
,
tralle
(
1
I)
Faste uttrykk
tulle seg bort
gå seg vill (
til dømes
i skogen)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100