Nynorskordboka
tøyse 2
tøysa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tøysaå tøyse | tøysartøyser | tøyste | har tøyst | tøys! |
| tøysar | tøysa | har tøysa | tøys!tøysa!tøyse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tøyst + substantiv | tøyst + substantiv | den/det tøyste + substantiv | tøyste + substantiv | tøysande |
| tøysa + substantiv | tøysa + substantiv | den/det tøysa + substantiv | tøysa + substantiv | |
Opphav
samanheng med tø (2Tyding og bruk
- lage (verme, røre til) krøterdrikk, særleg sørpe, tøyse (1, 1)
- snakke urett eller ualvorleg;ta feil, røre, tulle, tøve;halde leven, fjase, skjemte
Døme
- du tøyser vel berre?