Artikkelside

Nynorskordboka

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å kvilaå kvile	kviler	kvilte	har kvilt	kvil!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
kvilt + substantiv	kvilt + substantiv	den/det kvilte + substantiv	kvilte + substantiv	kvilande

norrønt hvíla

stogge, vere i ro;
ta rast, pause;
slappe av
Døme
- set deg og kvil;
- dei er veldig gode til å kvile;
- han har kvilt på sofaen
vere ute av bruk;
liggje nede
Døme
- arbeidet kviler;
- hendene kviler i fanget;
- jorda kviler;
- våpena kviler i høgtida
liggje eller stø seg på
Døme
- kvile hovudet i hendene;
- kvile støtt mot underlaget;
- la blikket kvile på noko
liggje i grava
Døme
- her kviler …;
- kvil i fred
gje kvile
Døme
- kvile auga;
- kvile føtene
liggje tungt på ein;
vere avhengig av
Døme
- om vi greier det, kviler på deg;
- ansvaret kviler på kommunen
om planter: vere i ein kvileperiode (2)

kvile middag
ta ein blund etter middagen;
sove middagslur
kvile på laurbæra
ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjonar
kvile på årene
- slutte å ro utan å ta inne årene
- ta det med ro
  verksemda kviler aldri på årene
kvile seg
ta seg ein kvil;
slappe av
kvile ut
bli utkvilt
kvile ut etter arbeidet
på staden kvil!
brukt som kommandorop i militæret
stå på staden kvil
ikkje kome vidare i arbeid, utvikling eller liknande